Spørsmål:
Når vi vil gjøre en eller annen dhikr, er det obligatorisk å bevege munnen? For eksempel når vi skal resitere dhikr for å gå inn på badet, skal vi bevege munnen vår, eller er det nok å si det i våre sinn? Og tilsvarende når vi skal sove eller si adkhar for morgenen?
Svar:
Lovpriset være Allah.
For det første:
Å ihukomme Allah (dhikr) er en av de edleste gjerningene en muslim kan gjøre. Dhikr er ikke kun verbalt; snarere kan vi ihukomme Allah i våre hjerter, på våre lepper og i våre fysiske handlinger.
Shaykh Abdurrahman ibn Sa’di (måtte Allah ha barmhjertighet med ham) sa:
«Uttrykket ‘dhikr Allah (ihukommelse av Allah)’ omfatter alt som kan få en person til å komme nærmere Allah, slik som tro (aqidah), tanker, hjertets handlinger, fysiske handlinger, lovprisning av Allah, lære og undervise nyttig kunnskap, og så videre. Alt dette er ihukommelse av Allah.»
[Ar-Riyadh an-Nadrah, s. 245]
Shaykh Ibn Uthaymin sa:
«Ihukommelse av Allah (dhikr) kan være i hjertet, på tungen eller i ens fysiske handlinger. Det grunnleggende prinsippet er ihukommelse i hjertet som Profeten (fred være med ham) sa: ‘I kroppen er det et stykke kjøtt, hvis det er friskt, vil hele kroppen være frisk, men hvis det er bedervet vil hele kroppen være bedervet. Det er hjertet’. [Berettet av al-Bukhari og Muslim] Det som teller er ihukommelse i hjertet fordi Allah sier (oversettelse av betydningen):
‘Og adlyd ikke ham hvis hjerte Vi har gjort likegyldig for Vår ihukommelse, og som følger sine egne lyster.’
[Koranen 18:28]
Å ihukomme Allah med ens tunge eller fysiske handlinger uten å ihukomme Ham i ens hjerte er en alvorlig mangel; det er som en kropp uten sjel.
Å ihukomme Allah i ens hjerte betyr å tenke på Allahs tegn, elske Ham, ære Ham, vende om i anger til Ham, frykte Ham, sette ens lit til Ham, og andre handlinger av hjertet.
Å ihukomme Allah på ens tunge betyr å si alle ord som vil føre en nærmere Allah, fremfor alt å si ‘la ilaha ill-Allah’.
Å ihukomme Allah med ens fysiske handlinger betyr enhver handling som fører en nærmere Allah, som å stå, bøye seg og prostrere i bønn, delta i jihad og betale zakat. Alt dette er ihukommelse av Allah, for når du utfører dem adlyder du Allah. Derfor ihukommer du Allah når du gjør disse handlingene. Allah sier derfor (oversettelse av betydningen):
‘Og etabler as-salah. Sannelig, as-salah (bønnen) forhindrer al-fahsha (dvs. store synder av alle slag som ulovlig seksuelt samkvem) og al-munkar (dvs. vantroskap, polyteisme og alle slags syndige onde gjerninger) og ihukommelsen (lovprisningen) fra (deg av) Allah (foran englene) er sannelig større (enn når du ihukommer (priser) Allah i bønn).’
[Koranen 29:45]
En av de lærde sa: ‘Dvs. hva bønnen omfatter av ihukommelse av Allah er mer viktig. Dette er én av de to lærde meningene angående dette verset.’»
[Tafsir Soorah al-Baqarah, 2/167, 168]
For det andre:
Når det gjelder adhkar som er talt med tungen, som å resitere Koranen, si tasbih (subhan Allah – æret være Allah), tahmid (al-hamdu lillah – lovpriset være Allah) og tahlil (la ilaha ill-Allah – det er ingen Gud utenom Allah), og dhikrene som skal resiteres om morgenen og kvelden, når man skal sove, når man skal entre badet, og så videre, er det nødvendig å bevege tungen, og en person anses ikke som å ha sagt det om han ikke beveger sin tunge.
Ibn Rushd berettet i al-Bayan wat-Tahsil (1/490) at Imam Malik (måtte Allah ha barmhjertighet med ham) ble spurt om en person som resiterer når han ber, men ingen kan høre ham, ikke engang han selv, og han beveget ikke tungen. Han sa: «Dette er ikke resitasjon, snarere er resitasjon når tungen beveger seg.» Sitat slutt.
Al-Kasani sa i Bada’i as-Sana’i (4/118):
«Resitasjon kan kun gjøres ved å bevege tungen for å si lydene. Forstår du ikke at hvis en tilbeder som er i stand til å resitere ikke beveger tungen sin, så er ikke hans bønn akseptert? På lignende måte, hvis han sverger at han ikke resiterer en soorah fra Koranen, men han ser på den og forstår den, uten å bevege tungen sin, da bryter han ikke sin ed.» Sitat slutt. Dvs. fordi han ikke har resitert det, snarere har han kun sett på det.
Dette indikeres også av det faktum at de lærde sa det ikke er tillat for en person som er junub å resitere Koranen med sin tunge, men de sa at det er tillat for ham å se på Mushafen og resitere Koranen i sitt hjerte, uten å bevege sin tunge. Dette indikerer at det er en forskjell mellom disse to tingene, og at det å ikke bevege tungen regnes ikke som å lese eller resitere.
[Se al-Majmoo 1/187-189]
Shaykh Ibn Uthaymin (måtte Allah ha barmhjertighet med ham) ble spurt: «Er det obligatorisk å bevege tungen når man resiterer Koranen i bønn eller er det tilstrekkelig å si det i ens hjerte?»
Han svarte:
«Resitasjon må bli gjort med tungen. Hvis en person resiterer det i sitt hjerte når han ber, er det ikke nok. Det samme gjelder alle andre adhkar; det er ikke tilstrekkelig å resitere dem i ens hjerte, snarere er det nødvendig å bevege ens tunge og lepper fordi det er ord som skal sies, og det kan bare oppnås ved å bevege tungen og leppene.»
[Majmoo Fatawa Ibn Uthaymin, 13/156]
Og Allah vet best.
Dette er en oversettelse av IslamQA.com sin fatwa: Is it essential to move the tongue when reciting Qur’aan and dhikr? (oppsøkt 02.01.15).