Er en muslim forpliktet til å adlyde loven i Norge, selv om landet involverer seg i kriger i muslimske land?

Svar:

I Allahs navn.

Enhver muslim erkjenner sin tro på at Allah er Skaperen og Lovgiveren, og Hans lov (hukm) er sendt ned til menneskeheten kun for at de skal følge den. I Allahs hukm omfattes alle retningslinjer, lover og forskrifter om livet, og for å gjøre det mer konkret i forhold til spørsmålet, så inkluderer det at man har en «pakt», som også er en del av Allahs hukm. Det er viktig å ikke forveksle hukm og pakt med hverandre, siden det er to ulike ting, hvor pakt er en del av sharia.

Vi har et eksempel fra Profetens historie, hvor han inngikk en pakt mellom muslimer og Quraysh (folket i Mekka). Pakten inneholdt blant annet:

• At begge parter ikke skal krige mot hverandre i ti år.
• At Profeten (fred være med ham) og muslimene fikk lov til å vende tilbake til byen (Mekka), men uten å komme inn i Mekka.
• De kunne komme tilbake neste år, men uten noen slags våpen, bortsett fra sine sverd, som ikke måtte trekkes ut av sine hylstre.
• De kunne være der i tre dager.
• Hvis en person blant Quraysh kom til muslimene (for å forene seg med muslimene), måtte muslimene sende ham tilbake til Quraysh.
• Hvis en muslim kom til Quraysh, skulle de ikke sende ham tilbake til muslimene.

Allahs Sendebud (fred være med ham) fikk Ali (måtte Allah være fornøyd med ham) til å skrive ned denne pakten. Det er et islamsk eksempel på det som kalles en pakt og avtale. Profeten (fred være med ham) inngikk denne avtalen med Quraysh – selv om det gikk imot noen islamske prinsipper.

Vi muslimer som bor i Vesten, har på samme måte en pakt med den staten vi bor i. Pakten vi inngår er gjennom vår oppholdstillatelse eller visum, og lignende dokumenter som understreker en avtale. Denne pakten er vi muslimer forpliktet til å overholde. Profeten (fred være med ham) har nevnt at en muslim overholder sine løfter. Allah sier også i Koranen, i Soorah al-Maidah (oversettelse av betydningen):

«Å dere som tror! Oppfyll forpliktelsene!»
[Koranen 5:1]

Derfor er en muslim, som bor i et ikke-muslimsk land, slik som Norge, forpliktet til å overholde de lover og regler som er gjeldende i dette landet, uten å gå direkte imot ens islamske prinsipper og verdier.

Det finnes flere eksempler fra de lærde som beviser at det er en plikt for en muslim å overholde den pakten som man er en del av – også hvis det skulle være med en ikke-muslimsk stat.

Ibn Mundhir beretter i al-Awsat: «Når en person kommer til darul-harb med aman (en fredsavtale), så er han beskyttet, og de er beskyttet fra ham. Det er ikke tillatt for ham å svindle dem, bedra dem, eller stjele fra dem. Hvis han tar noe fra dem, er det obligatorisk for ham å gi det tilbake ...» [Al-Awsat 292/11]

Al-Haskafi sier: «Hvis en muslim kommer til darul-harb med aman, så er det haram for ham å stride mot noe som helst, hverken i form av blod, penger eller private deler (kvinner), for muslimene overholder sine pakter. Hvis han tar noe fra deres eiendom ved svindel, som er haram, er det viktig for ham å gi det i sadaqah, men hvis han har stjålet det, da skal han gi det tilbake.» [Hashiah ibn Abidin 17/6]

Allamah an-Nawawi skriver i ar-Rawdha: «En muslim, som kommer til darul-harb med aman (en fredsavtale), (da er det slik, at) hvis han har tatt eller stjålet noe, og han reiser tilbake til darul-islam med det, da er det obligatorisk for ham å gi det tilbake, for når han kommer inn med aman, er det ikke tillatt å utføre slike handlinger.» [Rawdah al-Talibin 291/10]

Muhammed bin al-Hasan ash-Shaybani skriver også: «Hvis en muslim passerer fiendens frontlinje for å formidle beskjeder fra den muslimske kalif eller andre offentlige dokumenter, og hvor man har fått lov til å passere, er det ikke tillatt å utføre fiendtlige handlinger mot de troppene (man har passert). Man kan heller ikke ta deres rikdom eller erobre deres land, så lenge man oppholder seg i deres land. [Biografier, 2/6]

Imam ash-Shafi’i, Ibn Hajar, Ibn Muflih, Abu Ya’la, Ibn Battal og Ibn Qudamah skriver også om denne situasjonen, at en muslim skal forholde seg under den pakten han har inngått.

Derfor må man konkludere med at de muslimene som bosetter seg i et ikke-muslimsk land, og som har fått en gyldig oppholdstillatelse eller visum for å reise inn i landet, har en pakt med det aktuelle landet, og de skal overholde de lover og regler som kan være i det landet. Samtidig, når man overholder de lover og regler som er i det aktuelle landet, må man også overholde de lover og regler som er i islam. Man unngår altså enhver handling som direkte strider imot islam.

De lærdes meninger beviser også at enhver form for juks eller svindel heller ikke er tillatt, slik som å jukse for å få mer penger, svart arbeid, eller annen samfunnssvindel.

I den islamske sharia er det ingen skatt, men zakah, som er blant islams fem søyler. Zakah er en renselse av seg selv og ens rikdom. Det skal man gi fra ens egen inntekt, selv om sharia ikke er loven i Norge. I Norge er det ingen zakah, men man betaler skatt. Skatten man betaler får man tilbake i form av ulike ytelser, for eksempel gratis legehjelp og behandling hvis man er syk, attføring, hvis man er berettiget til å motta det, kontanthjelp hvis du mister arbeid, og flere andre offentlige ytelser. Det stemmer at Norge er blant de landene som er med i krig i muslimske land, men på tross av det, har enhver muslim en individuell pakt med den staten vedkommende muslimen befinner seg i, og som man må overholde – dette innebærer å betale skatt, med mer. Her har man som muslim et valg. Enten blir man i landet og overholder forpliktelsen som man har inngått, eller så sier man opp, gir tilbake sin oppholdstillatelse eller pass, som en klar hentydning til at man ikke lenger har en pakt, og flytter ut på den andre siden. Men i begge situasjoner, uansett hva man måtte velge, så er det islamsk sett ikke tillatt å bedra staten. Allah sier i Koranen (oversettelse av betydningen):

«Hvis du frykter troløshet fra et folk, så bryt ditt ord med dem, på like vilkår. Allah elsker ikke de troløse.»
[Koranen 8:58]

«Bryt ditt ord» må forstås i betydningen av at man må gjøre det klart og informere staten man ikke lenger ønsker å overholde ens avtale med, at man vil bryte ens pakt, reise ut av landet, og være imot det aktuelle landet. Slik at begge skal ha lik kunnskap om at du er deres fiende, og de er dine fiender. Og på lik linje er det ingen pakt mellom dere. [Tafsir ibn Kathir, 578]

Imam ash-Shafi’i nevner i denne situasjonen: «Hvis en gruppe muslimer kommer til darul-harb med aman, og folk fra darul-harb fengsler noen muslimer, er det ikke tillatt for dem, som har kommet med aman, å bekjempe dem, inntil de forteller dem at pakten er brutt. De må vite at det ikke lenger finnes en fredsavtale mellom dem. Når man har advart dem om at deres pakt er opphørt, kan de bekjempes, men det kan de ikke gjøre under en aman-pakt.» [Al-Umm, 275/4]

Dette beviser at selv om Norge skulle være i krig i muslimske land, bryter ikke den enkelte muslim sin pakt med landet, med mindre vedkommende sier det klart, og erklærer det for det aktuelle landet.

Mange, som ikke har kunnskap om hvordan islamske rettsprinsipper forholder seg, forveksler en del ting med hverandre, og kan komme frem til feil konklusjon. Her er det viktig å kjenne til hvordan islam formaner en muslim til å handle og oppføre seg – også i ekstreme situasjoner eller i land som ikke har tydelige islamske verdier. En muslim overholder rett og slett alltid sin pakt – også utenfor darul-islams grenser.

Og Allah vet best.

Dette er en oversettelse av IslamQA.dk sin fatwa: Er en muslim forpligtet til at overholde loven i Danmark selvom DK involverer sig i krige i muslimske lande? (oppsøkt 01.03.14).

Opprinnelig er IslamQA.dk sin fatwa skrevet om Danmark. IslamQA.no har i sin oversettelse fått tillatelse fra IslamQA.dk til å omgjøre henvisningene til Danmark, til henvisninger til Norge, for å tilpasse for norske lesere.