Hvordan skal man forholde seg til kritikk av Sh. Bin Baz for å ha støttet regjeringen og akseptert amerikanske soldaters base i Saudi-Arabia?

Misforståtte konsepter
Tekstinnstillinger
  • Mindre Liten Medium Stor Større
  • Standard Helvetica Segoe Georgia Times

Spørsmål:

Hvordan skal man forholde seg til den kritikken som Shaykh Bin Baz møter for å ha vært en støtter av regjeringen, og for å ha gitt fatawa som aksepterer amerikanske soldaters baser i Saudi-Arabia?

Svar:

I Allahs Navn.

Denne ummahens lærde har alle møtt en eller annen form for kritikk fra det ene eller andre holdet. Dessverre er det ofte på grunn av uvitenhet, at folk også kaster noen falske anklager mot dem. Dette gjelder særlig de lærde som har satt tydelige preg på den muslimske nasjonen. Det er et ordtak som sier at ikke ethvert menneske kjenner til gullets verdi. Ofte tror mennesket at det bare er en sten, men kun en gullsmed vet hva det er verdt. Det er kun de som ikke kjenner til verdien av kunnskap eller de muslimske lærde, som vil komme med lignende beskyldninger.

Det er mange som hevder at Shaykh Bin Baz med flere, fikk penger fra ikke-muslimske stater, noe som absolutt ikke har noe hold i seg. De har ikke mottatt penger fra dem, og er en påstand uten bevis. Det er helt absurd at de som kritiserer disse shuyookh for å ha mottatt penger fra ikke-muslimer, selv mottar støtte, SU, dagpenger og lignende. Den kritikken kan de i så fall rette mot dem selv.

Selv hvis de shuyookh mottok noen form for ytelse, så mottok Profeten (fred være med ham) også gaver fra ikke-muslimer. Han fikk kjøtt i gave fra en jødisk kvinne, som viste seg å være forgiftet. Ailahs konge ga ham et hvitt muldyr og et sjal i gave. Hvis det ikke var tillatt å motta en gave fra en ikke-muslim, hadde Profeten (fred være med ham) avvist deres gaver.

Når det gjelder Bin Baz sine fatawa så er ingen er beskyttet fra feil, foruten Profeten (fred være med ham). Bortsett fra han kan alle begå feil. Vi blant ahlus-sunnah wal-jama’ah følger det islamske prinsippet om å ikke se ned på, eller overkomme våre lærde, hvis de kommer til å gjøre en feil. Vi finner alltid en unnskyldning for en mujtahid (den muslimske forsker) som har gjort en feil, samtidig som vi påpeker feilen, for at folk ikke skal havne i den. Skulle de gjøre en feil, ville det dog ikke ha betydning for hvorvidt de skal dømmes til å ikke være lærde eller folk med kunnskap – særlig når de innehar alle de kvalifikasjoner som gjør dem til gudfryktige lærde. Vi opprettholder respekten for dem, også når vi påpeker deres feil. Det er kun khawarij og andre avvikende grupper som fraråder folk fra de lærde som gjør feil, og plasserer disse lærde utenfor islams fold.

Et spørsmål til de som kan tilbringe utallige dager på å finne feil hos den ene og den andre shaykhen; hvem er det egentlig som kan vurdere feil hos de lærde? Er det en person som akkurat har begynt å forholde seg til sin religion? Er det personen som akkurat er ferdig med å lese et par bøker, og har deltatt på noen få islamske foredrag? Er det personen, som knapt nok kjenner til den obligatoriske kunnskapen om wudoo og ghusl?

Absolutt ikke. Ingen av disse personene har rett til å begynne å fordype seg i dette. Det er kun de som har tilegnet seg kunnskapen, studert fiqh og dets prinsipper, og tilegnet seg kunnskap innen sharia, som kan vurdere andre lærdes mistolkninger og feil. De har evnen til å kunne uttale seg om det. Og dermed sies det at disse personene heller burde prioritere den kunnskap de tilegner seg, og revurdere den intensjonen de har bak. Tilegner vi oss kunnskap for å bebreide andre for sine feil? Eller ser vi på denne kunnskapen som en mulighet for å forstå vår religion som har blitt sendt ned til oss for å være den beste ummah på denne jord?

Når det gjelder spesifikt den fatwaen, som man sier at Shaykh Bin Baz (rahimahullah) har utstedt om å søke hjelp hos amerikanske soldater mot Saddam Hussain og hans hær: For det første må det sies at det ikke kun var han alene som mente at det var tillatt for muslimer i Kuwait og Saudi-Arabia å gjøre det, men faktisk var det hele Haiatu Kibaril-Ulama (Komiteen for senior lærde) som utstedte den i fellesskap.

For det andre, så har de gjort ijtihad (vurdert forholdet i henhold til de islamske kilder), og kan derfor ha rett i sin konklusjon, og de kan også ta feil i den. Men man må se denne fatwa i sin sammenheng, og i forhold til den situasjonen de befant seg i. Saddam Hussain var tyrannisk overfor folket i Kuwait. Det var ikke tillatt for ham å gå inn i et islamsk land og drepe muslimer, ta deres eiendommer og spre sin korrupsjon. Man kan ikke ta utgangspunkt kun i deres ord – uten å ta med i betraktning hvordan deres daværende situasjon så ut. Deres utgangspunkt var at Allah har gjort mange ting haram, men Allah har gitt tillatelse til det, hvis man befinner seg i nødssituasjoner. Allah sier (oversettelse av betydningen):

«Han har nøyaktig fremlagt for dere, hva Han har erklært forbudt for dere, med mindre dere blir tvunget.»
[Koranen 6:119]

«Dog, hvis noen av sult og uten å tilstrebe synd, blir tvunget;»
[Koranen 5:3]

Da Saddam Hussain invaderte Kuwait, vurderte de deres situasjon som en nødssituasjon, og ble nesten tvunget til å søke hjelp fra en ikke-muslimsk stat for å stanse uroen, undertrykkelsen og korrupsjonen Saddam spredte. Det var en særdeles kritisk situasjon de befant seg i, og utstedte en fatwa ut ifra det de vurderte var nødvendig på det tidspunktet. Kanskje hadde de rett på det tidspunktet, men andre vil mene at de gjorde feil i sin vurdering.

Og Allah vet best.


Dette spørsmålet er besvart av IslamQA.no.

0
Delinger

Følg oss på Facebook!

Hold deg oppdatert på når det kommer ut nye spørsmål og svar ved å følge oss på Facebook.

0
Delinger