Spørsmål:
Jeg hørte fra vår fredags-khutbah at en person ikke vil bli tilgitt hvis han har skrytt til sine venner om sin synd, mens Allah hadde skjult den, og Han siterte en hadith for å støtte sin påstand. Er dette sant? Jeg trodde Allah tilga alle synder! Jeg er virkelig fortvilet nå.
Svar:
Lovpriset være Allah.
Når det gjelder oppfatningen om at Allah tilgir alle synder: dette er riktig, fordi Allah sier (oversettelse av betydningen):
«Si: ‘Å ibadi (mine slaver), som har syndet mot seg selv (ved å begå onde gjerninger og synder)! Oppgi ikke håpet om Allahs barmhjertighet, sannelig, Allah tilgir alle synder. Sannelig, Han er Den Mest Tilgivende, Den Mest Nåderike.’»
[Koranen 39:53]
Små synder (sagha’ir) gjøres bot for ved å gjøre tilbedelseshandlinger og ved å unngå store synder (kaba’ir), på grunn av følgende bevis (dalil):
Allah sier (oversettelse av betydningen):
«Hvis dere unngår de store syndene som dere er forbydd å gjøre, skal Vi bøte fra dere deres (små) synder, og slippe dere inn til en edel inngang (dvs. Paradiset).»
[Koranen 4:31]
Det ble berettet fra Ibn Mas’ood at en mann kysset en kvinne, deretter kom han til Profeten (fred være med ham) og fortalte ham om det. Da åpenbarte Allah ordene (oversettelse av betydningen): «Og etabler as-salah, ved dagens to ender og i noen timer av natten (dvs. de fem obligatoriske salah (bønnene)). Sannelig, de gode gjerningene fjerner de onde gjerningene (dvs. små synder).» [Koranen 11:114] Mannen sa: «Å Allahs Sendebud, er dette kun for meg?» Han sa: «Det er for hele min ummah.» [Berettet av al-Bukhari, 503; Muslim, 2763]
Det ble berettet fra Abu Hurayrah at Allahs Sendebud (fred være med ham) sa: «De fem bønnene og jumu’ah er en soning fra en uke til den neste, så lenge du ikke begår store synder.» [Berettet av Muslim, 233]
Det er mange ting som bøter for mindre synder, slik som å faste, qiyam, wudoo, osv. Men store synder krever spesifikke botshandlinger, slik som oppriktig anger, gjennomføring av den islamske straffen (hadd) på den som har begått dem, osv., slik det fremgår i de følgende tekstene:
Det ble berettet fra Ubadah ibn as-Samit (måtte Allah være fornøyd med ham) at Allahs Sendebud (fred være med ham) sa, da det var en gruppe av hans sahabah rundt ham: «Gi troskap til meg at dere ikke vil assosiere noe i tilbedelse med Allah, ikke stjele, ikke bedrive utukt, ikke drepe deres barn, ikke spre falske rykter mellom dere, og ikke vær ulydige i det som er rett. Enhver blant dere som oppfyller dette, hans belønning vil være hos Allah. For enhver som begår noen av disse syndene og blir straffet i denne verden, så vil det være en soning for ham. Enhver som begår noen av disse syndene, men Allah skjuler det, da vil det være opp til Allah å bestemme: hvis Han vil, vil Han tilgi ham, og hvis Han vil, vil Han straffe ham.» (Beretteren sa:) «Så vi ga troskap til ham på det grunnlaget.»
Frasen «blir straffet i denne verden» betyr at den fastsatte straffen i islam (hadd) vil bli utført på ham.
Det ble berettet fra Abu Sa’id al-Khudri (måtte Allah være fornøyd med ham) at Allahs Sendebud (fred være med ham) sa: «Blant Israels barn var det en mann som drepte nittini personer. Så dro han ut spørrende og kom til en munk og spurte ham: ‘Kan jeg angre?’ Han sa: ‘Nei’, så han drepte ham. Så begynte han å spørre og en mann sa til ham: ‘Dra til den og den byen.’ Men døden nådde ham, så han vendte brystet sitt mot (den byen, mens han var døende). Barmhjertighetsenglene og avstraffelsesenglene stridde vedrørende ham. Allah inspirerte (den gode byen) til å komme nærmere ham, og (den onde byen) til å bevege seg bort fra ham, deretter sa Han: ‘Mål avstanden mellom dem’. De oppdaget at han var nærmere (den gode byen) med en håndlengde, så han ble tilgitt.» [Berettet av al-Bukhari 3283; Muslim, 2766]
Hvis en synder dør med sine synder, og de inkluderer shirk, da vil ikke Allah tilgi ham i det hinsidige. Hvis hans synder er mindre enn det, da er personen underlagt Allahs vilje – hvis Han vil, vil Han straffe ham, og hvis Han vil, vil Han tilgi ham.
Allah sier (oversettelse av betydningen):
«Sannelig, Allah tilgir ikke at partnere skal settes opp med Ham (i tilbedelse), men Han tilgir bortsett fra det (alt annet) overfor den Han vil.»
[Koranen 4:48, 4:116]
Det ble berettet at Ibn Umar sa: «Jeg hørte Profeten (fred være med ham) si: ‘Den troende vil bli brakt nær sin Herre inntil Han skjuler ham, og får ham til å tilstå sin synd. Allah vil si: “Husker du den og den synden?” Mannen vil si: “Ja, jeg innrømmer det.” Herren vil si: “Jeg skjulte det for deg i verden, og Jeg tilgir deg for det i dag.” Deretter vil Han lukke hans register over gode gjerninger. Når det gjelder de andre eller ikke-muslimer, vil det bli ropt ut foran vitnene: “Dette er de som ikke trodde på sin Herre. Allahs forbannelse er over de som gjør urett.”’» [Berettet av al-Bukhari 4408; Muslim, 2768]
Din fortvilelse over Allahs nåde er ikke tillatt, på grunn av følgende bevis (dalil):
Allah sier (oversettelse av betydningen):
«Si: ‘Å ibadi (Mine slaver) som har syndet mot seg selv (ved å begå onde gjerninger og synder)! Gi ikke opp håpet om Allahs nåde, sannelig, Allah tilgir alle synder. Sannelig, Han er Den Mest Tilgivende, Den Mest Nåderike.»
[Koranen 39:53]
Og Han sier (oversettelse av betydningen):
«... og Min nåde omfavner alle ting …»
[Koranen 7:156]
Det ble berettet fra Abu Moosa at Profeten (fred være med ham) sa: «Allah brer ut Sin hånd om natten for å akseptere angeren til de som begikk synder i løpet av dagen, og Han brer ut Sin hånd i løpet av dagen for å akseptere angeren til de som begikk synder i løpet av natten. [Han vil fortsette å gjøre det] inntil solen stiger fra vest.» [Berettet av Muslim, 2759]
Å snakke om ens synd og spre det åpenlyst foran sine venner er haram, og det er en stor synd. Det er en av måtene å spre umoral blant muslimene på, oppmuntre til ondskap og friste andre til å gjøre lignende ting. Det betyr også at en ikke tar synd alvorlig og ser på det som ubetydelig, og at synderen skader sitt eget rykte og utsetter sin ære for andres sladder. Islam ønsker å avskrekke mennesker fra å gjøre slike ting med de sterkest mulige ordelag, som i den følgende hadithen:
Abu Hurayrah sa: «Jeg hørte Allahs Sendebud (fred være med ham) si: ‘Alle fra min ummah vil bli tilgitt bortsett fra de som synder åpenlyst. Det er en del av å synde åpenlyst når en mann gjør noe galt i løpet av natten, og neste morgen når Allah har skjult hans synd, sier han: “Å den og den, jeg gjorde det og det i går natt,” når Allah skjulte det for han hele natten, og neste morgen avdekker han det Allah hadde skjult.’» [Berettet av al-Bukhari, 5721; Muslim, 2990]
På bakgrunn av dette:
Vi råder deg til å angre oppriktig, og hvis du testes med noen slags synd, ikke snakk åpenlyst om det eller skryt av det. Du bør være klar over storheten til Den som du synder mot, søk tilgivelse for din synd, gråt for dine feil, og hold deg nøye fast ved Allahs vei. Pass deg for å gi opp håpet om Allahs barmhjertighet. Hvis du holder deg korrekt fast ved Allahs religion, vil du ha gode nyheter om godhet i denne verden og i det hinsidige. Vi ber Allah om å hjelpe oss og deg med å gjøre det som Han elsker og er fornøyd med. Måtte Allah velsigne vår Profet Muhammed.
Dette er en fatwa basert på Shaykh Muhammed Salih al-Munajjid sin fatwa: Ruling on the one who sins openly and tells his friends about it.
