Spørsmål:
Når godtar Allah en persons gjerninger? Hva er betingelsene for at en gjerning skal være rettskaffen og akseptert av Allah?
Svar:
Lovpriset være Allah.
En handling kan ikke være en tilbedelseshandling med mindre den inkluderer to ting: fullstendig kjærlighet og fullstendig ydmykhet. Allah sier (oversettelse av betydningen):
«Men de som tror, elsker Allah mer (enn noe annet).»
[Koranen 2:165]
«Sannelig, de som lever i ærefrykt av frykt for deres Herre.»
[Koranen 23:57]
Og Allah nevner dem sammen i ayahen (oversettelse av betydningen):
«Sannelig, de pleide å skynde seg for å gjøre gode gjerninger, og de pleide å kalle på Oss med håp og frykt, og pleide å ydmyke seg foran Oss.»
[Koranen 21:90]
Når dette er forstått, vil vi innse at tilbedelse kun kan aksepteres fra en muslim som tror på Allah alene (tawhid), slik Allah sier (oversettelse av betydningen):
«Og Vi skal ta fatt på enhver gjerning de (vantro, polyteister, syndere) gjorde, og Vi skal gjøre slike gjerninger til spredte flytende partikler av støv.»
[Koranen 25:23]
I Sahih Muslim (214) berettes det at Aishah (måtte Allah være fornøyd med henne) sa: «Jeg sa: ‘Å Allahs Budbringer, under jahiliyyah pleide Ibn Judan å opprettholde slektskapsbåndene og mate de fattige. Vil det hjelpe ham noe?’ Han sa: ‘Det vil ikke hjelpe ham noe, fordi han aldri sa: ‘Å Allah, tilgi meg mine synder på Dommedagen.’’» – dvs., han trodde ikke på oppstandelsen, eller gjorde gode gjerninger i håp om å møte Allah.
Videre vil en muslims tilbedelse ikke bli akseptert med mindre den oppfyller to grunnleggende betingelser:
1. Oppriktig intensjon overfor Allah, som betyr at personens intensjon i alle hans ord og gjerninger, både utvendig og innvendig, er å søke Allahs velbehag, og ingen andres.
2. Den må være i samsvar med den shariah som Allah har foreskrevet, og han bør ikke tilbe Allah på noen annen måte. Det oppnås ved å følge Profeten (fred være med ham), og det han brakte, og å unngå alt som går imot det, og ikke finne opp noen ny form for tilbedelse som ikke har blitt berettet i sikre beretninger fra Profeten (fred være med ham).
Bevisene for disse to betingelsene er ayahen (oversettelse av betydningen):
«Så den som håper på møtet med sin Herre, la ham utføre rettskaffenhet og ikke forbinde noen som partner i tilbedelsen av sin Herre.»
[Koranen 18:110]
Ibn Kathir (måtte Allah ha barmhjertighet med ham) sa: «‘Så den som håper på møtet med sin Herre’, betyr hans belønning; ‘la ham utføre rettskaffenhet’, betyr det som er i samsvar med Allahs lover; ‘og ikke forbinde noen som partner i tilbedelsen av sin Herre’, dette betyr å søke Allahs Ansikt alene, uten partner eller forbindelser.» Disse to betingelsene er grunnlaget for akseptable handlinger, som må være oppriktig for Allahs skyld alene, og korrekt i henhold til shariahen til Allahs Budbringer (fred være med ham).
Dette er en oversettelse av Shaykh Muhammed Salih al-Munajjid sin fatwa: Conditions of righteous deeds (oppsøkt 04.02.14).
