Spørsmål:
Hva er en muslims plikt overfor en ikke-muslim som enten bor i et muslimsk land eller i et ikke-muslimsk land? Plikten jeg gjerne vil ha oppklart er alle former for interaksjon, fra å hilse til å feire ikke-muslimens høytid med ham. Er det tillatt å kun ta ham som venn på arbeid? Vennligst gi oss råd.
Svar:
Lovpriset være Allah.
En muslims plikt overfor en ikke-muslim omfatter mange ting:
For det første:
Da’wah eller å kalle ham til Allah, måtte Han være lovpriset og opphøyet. Man bør kalle ham til Allah og forklare ham islams virkelighet når det er mulig, basert på hva enn man har kunnskap om. Det er fordi dette er den største godheten man kan dele med sine medborgere og til de man møter av jøder, kristne og andre mushrikin (polyteister), fordi Profeten (fred være med ham) sa: «Den som veileder andre til godhet vil få en belønning lik den til den som gjør det.» Og han (fred være med ham) sa til Ali (måtte Allah være fornøyd med ham), når han sendte ham til Khaybar og ba ham om å kalle jødene til islam: «Ved Allah, hvis Allah skulle veilede én mann gjennom deg, ville det vært bedre for deg enn å ha røde kameler (den beste arten).» Og han (fred være med ham) sa: «Den som kaller andre til rett veiledning vil få en belønning lik den til de som følger ham, uten at det tar bort noe fra deres belønning i det minste.»
Så det å kalle en ikke-muslim til islam, å formidle islam til ham og å være oppriktig mot ham i det, er blant de beste midlene for å komme nærmere Allah.
For det andre:
Man skal ikke gjøre urett mot ham, med hensyn til hans fysiske velvære, rikdom eller ære. Hvis han er en dhimmi (en ikke-muslim som lever under muslimsk styre), musta-man (en som er innvilget sikkerhet i et muslimsk land) eller mu’ahid (en hvis land muslimene har en fredsavtale med), da skal man gi ham hans tilbørlige rettigheter, og ikke forbryte seg mot hans formue ved å stjele, forråde eller bedra. Man skal heller ikke skade ham fysisk på noen måte, for det faktum at han er en mu’ahid, dhimmi eller musta-man, betyr at han er beskyttet av sharia.
For det tredje:
Det er ingen grunn til at vi ikke skal samhandle med ham, kjøpe, selge, leie, ansette og så videre. Det er berettet i sahih hadither at Allahs Sendebud (fred være med ham) handlet fra ikke-muslimer som var avgudsdyrkere, og han handlet fra jødene, og dette er interaksjoner. Da han (fred være med ham) døde, ble hans skjold holdt i pant av en jøde mot litt mat han hadde kjøpt til sin familie (fred være med ham).
Dette er noen av rettighetene mellom en muslim og en ikke-muslim.
En annen rettighet er å være en god nabo. Dersom han er en nabo, vær vennlig mot ham og ikke plag ham. Gi veldedighet til ham hvis han er fattig, gi ham gaver, gi ham gode råd, fordi dette er ting som vil tiltrekke ham mot islam og til å bli muslim, og fordi naboer har rettigheter. Sendebudet (fred være med ham) sa: «Jibril fortsatte med å oppfordre meg til å være god mot min nabo helt til jeg trodde at han vil gjøre ham til min arving.» [Sahih – det er enighet om autentisiteten av denne hadithen]
Dersom naboen er en ikke-muslim har han fortsatt en nabos rettigheter. Hvis han er både en slektning og en ikke-muslim har han to rettigheter: en nabos rettigheter og en slektnings rettigheter.
En av naboens rettigheter er at du bør gi ham veldedighet, men ikke zakah, hvis han er fattig, fordi Allah sier (oversettelse av betydningen):
«Allah forbyr dere ikke å handle rettferdig og vennlig med de som ikke kjempet mot dere på grunn av religion eller drev dere ut av deres hjem. Sannelig, Allah elsker de som handler med rettferdighet.»
[Koranen 60:8]
Ifølge en sahih hadith berettet av Asma bint Abi Bakr (måtte Allah være fornøyd med henne), traff hennes mor henne som var en mushrik, for å søke hjelp under fredsavtalen mellom Profeten (fred være med ham) og folket i Mekka. Asma spurte Profeten (fred være med ham) om tillatelse – burde hun opprettholde slektskapsbånd med moren sin? Profeten (fred være med ham) sa: «Oppretthold slektskapsbånd med henne.»
Men når det gjelder å feire deres høytider, så burde ikke muslimer ta del i å feire deres høytider, men det er ingenting galt i å kondolere hvis en de er glad i dør, som å si: «Måtte Allah erstatte ditt tap» og andre gode ord. Men man skal ikke si: «Måtte Allah tilgi ham», eller: «Måtte Allah velsigne ham», dersom den avdøde var en ikke-muslim, og man skal heller ikke gjøre du’a for ham i et slikt tilfelle. Men man kan be for at den som lever skal bli veiledet og å bli kompensert for, og så videre.
Denne fatwaen er basert på IslamQA.com sin fatwa: Duties of a Muslim towards a non-Muslim (oppsøkt 22.04.14).
