Spørsmål:
Jeg håper dere kan definere retningslinjer som kan avgjøre om en person er en ikke-muslim eller en som overtrer Allahs grenser (fasiq), slik at jeg ikke havner borti innovasjoner som mange grupper besitter.
Svar:
Lovpriset være Allah.
Det å erklære andre for å være ikke-muslimer, når de anerkjenner seg selv som muslimer, er en enormt stor og alvorlig sak. På et generelt grunnlag så er ikke takfir (å erklære andre for ikke-muslimer) noe som er tillatt å gjøre for vanlige muslimer uten å være skolerte i de islamske vitenskapene. Det samme gjelder også å erklære andre muslimer for å være folk som overtrer Allahs grenser (fussaq). Det er fordi dette er en sak som generelt sett krever en viss for form ijtihad, som er noe som kun en lærd er kvalifisert til å involvere seg i. Dermed skal slike saker refereres til kvalifiserte lærde, og når det gjelder vanlige muslimer så har ikke de noe å gjøre med dette direkte. Til tross for dette så er det nyttig å være klar over retningslinjene som lærde bruker når de avgjør om en person er ikke-muslim eller en som overtrer Allahs grenser (fasiq) slik at man kan opptre med enda mer varsomhet rundt feltet.
Det er ikke opp til oss å avgjøre om noen er en ikke-muslim eller en som overtrer Allahs grenser (fasiq). Dette er opp til Allah, måtte Han være opphøyet, og Hans Sendebud (fred være med ham). Dette er en av sharias avgjørelser som skal henvises til Koranen og sunnahen, så vi må være veldig forsiktige, og samtidig basere vår bedømmelse på klare bevis. Det er bare Koranen og sunnahen som kan bedømme hvem som er ikke-muslim, eller en som overtrer Allahs grenser. Dette vil si at de lærde som avgjør om noen er en ikke-muslim eller en som overtrer Allahs grenser (fasiq), må forholde seg til prinsippene om emnet fastsatt av Koranen og sunnahen slik forstått og forklart av de fire sunniislamske lovskolene i islam.
Det grunnleggende prinsippet er at den som utad er en muslim med god karakter, anses som en muslim med god karakter til det kan bevises at dette ikke lenger er tilfellet, ved hjelp av aksepterte bevis innenfor sharia. Det er ikke tillatt å ta lett på det å dømme noen som en ikke-muslim, eller en som overtrer Allahs grenser, for det involverer to svært alvorlige punkter:
1 – Det impliserer at man fabrikkerer løgner mot Allah med hensyn til denne kjennelsen, og at man fabrikkerer løgner mot den som blir dømt.
2 – At man faller inn i det som man anklager ens bror for, hvis han er fri fra det.
Det er fortalt fra Abdullah ibn Umar (måtte Allah være fornøyd med ham) at Profeten (fred være med ham) sa: «Hvis en mann erklærer sin bror som ikke-muslim, vil det gjelde for en av dem.» Ifølge en annen beretning: «Enten er det som han sa, ellers vil det komme tilbake til ham.» [Sahih al-Bukhari (6104) og Sahih Muslim (60)]
Basert på dette så må de lærde undersøke to aspekter før de bedømmer en muslim for å i realiteten være en ikke-muslim eller en som overtrer Allahs grenser (fasiq):
1 – Bevis fra Koranen eller sunnahen på at dette ordet eller denne handlingen innebærer at en person er en ikke-muslim eller en som overtrer Allahs grenser.
2 – Implementeringen av denne kjennelsen på en bestemt person som sier eller gjør den tingen, slik at vilkårene for å dømme en person som en ikke-muslim eller en som overtrer Allahs grenser, er møtt i personens tilfelle, og at det ikke eksisterer noen hindringer som betraktes som unnskyldninger for vedkommende.
Blant de viktigste av disse betingelsene er følgende:
1 – Man må være klar over overtredelsen som gjør en til en ikke-muslim eller en som overtrer Allahs grenser, for Allah sier (fortolkning av meningen):
«Den som går imot Sendebudet etter at veiledningen har blitt klargjort for ham, og følger en annen vei enn de troendes, ham vil Vi overlate til det han har vendt seg mot, og Vi vil la ham brenne i Helvete. For en ond destinasjon!»
[Koranen 4:115]
«Allah sender ikke folk på villstrå etter å ha gitt dem veiledning, før Han har gjort det klart for dem hva de skal passe seg for. Allah er velvitende om enhver ting.»
[Koranen 9:115]
Derfor sier lærde at en person som fornekter obligatoriske plikter, ikke skal erklæres som en ikke-muslim hvis vedkommende er ny i Islam, før det har blitt forklart for ham.
2 – En grunn til at man ikke kan dømmes for å være en ikke-muslim eller en som overtrer Allahs grenser, er hvis man pådrar seg en slik kjennelse ufrivillig. Dette kan skje på forskjellige måter:
For eksempel at man blir tvunget til det, så man gjør det under tvang, ikke fordi man aksepterer det. Man er i så fall muslim, for Allah sier (fortolkning av meningen):
«Den som fornekter troen på Allah etter å ha trodd, bortsett fra den som er tvunget og hjertet har troens fred – men den som åpner sitt bryst for vantroskap, den skal Allahs vrede ramme, den venter en svær straff.»
[Koranen 16:106]
Et annet eksempel er når man ikke tenker klart, man vet ikke hva man sier på grunn av ekstrem glede, sorg eller frykt også videre. Bevisene for dette er fortalt i Sahih Muslim (2744) fra Anas ibn Malik (måtte Allah være fornøyd med ham) som sa: Allahs profet (fred være med ham) sa: «Allah er mer glad over Sin angrende tjener når han vender seg om i anger til Ham, enn en av dere som var på dyret sitt i ørkenen, og mistet det med maten og drikken på den, og har mistet håpet om å finne den. Han går til et tre og legger seg ned i skyggen, og har mistet håpet om å finne dyret sitt. Og mens han er sånn, så står den foran ham, han tar tak i tømmene og sier, på grunn av sin intense glede, ‘Allah, Du er min slave og jeg er din herre’, denne feilen var på grunn av hans intense glede.»
3 – Feiltolkning. Man kan være forvirret og følge en feiltolkning, og tro at den danner bevis for sin tro, eller at man ikke er i stand til å forstå bevisene i sharia på riktig måte. Å dømme noen for å være en ikke-muslim er derfor ikke gyldig, unntatt mot en som bevisst går mot bevisene i sharia og som vet at han tar feil.
Allah sier (fortolkning av meningen):
«… Og det er ingen synd på dere om dere feiler, bortsett fra hva dere har intensjon om i deres hjerter. Og Allah er tilgivende og nåderik.»
[Koranen 33:5]
Ibn Taymiyyah (måtte Allah ha barmhjertighet med ham) sa i Majmoo al-Fatawa (23/349): «Imam Ahmad (måtte Allah være fornøyd med ham) ba om tilgivelse og nåde for dem (dvs. kalifene som var påvirket av jahmienes mening om at Koranen er skapt, og støttet det), for han visste at de ikke var klar over at de gikk imot Profeten (fred være med ham) og benektet det han hadde brakt. De feiltolket og feilet, og fulgte dem som sa det til dem.»
Et annet sted sa Ibn Taymiyyah (måtte Allah ha barmhjertighet med ham) i Majmoo al-Fatawa (12/180): «Når det gjelder takfir (å erklære noen for å være en ikke-muslim), er korrekt oppfatning at et medlem av Muhammed (fred være med ham) sin ummah som strever etter sannheten for et bestemt problem, men kommer frem til feil konklusjon, ikke skal anses som en ikke-muslim. Han vil heller bli tilgitt for feilen sin. Men den som forstår Sendebudets budskap etter å ha fått riktig veiledning, og bevisst går imot Sendebudets måte og følger en annen vei enn de troende, er en ikke-muslim. Den som følger sine innfall og lyster, og feiler i å søke etter sannheten og snakker uten kunnskap, er en ulydig synder og kan være en som overtrer Allahs grenser. Men han kan ha noen gode gjerninger som oppveier hans dårlige gjerninger.»
Ibn Taymiyyah (måtte Allah ha barmhjertighet med ham) sa også i Majmoo al-Fatawa (3/229): «De som sitter med meg, vet at jeg alltid er en av dem som mest ettertrykkelig forbyr å beskrive en bestemt person som en ikke-muslim, en som overtrer Allahs grenser eller en synder. Dette med mindre det er bevis fra sharia mot ham, og det er bevis for at han er en ikke-muslim, en som overtrer Allahs grenser eller en synder. Jeg bekrefter at Allah har tilgitt denne ummah for sine feil, inkludert i beretninger og praktiske problemstillinger. Salaf fortsatte å debattere mange av disse spørsmålene, men ingen av dem bevitnet om at noen andre var en ikke-muslim, en som overtrer Allahs grenser, eller en synder.»
Ibn Taymiyyah nevnte så noen eksempler, og sa: «Jeg pleide å klargjøre at det som har blitt fortalt fra salaf og imamene om at ‘den som sier sånn og sånn er en ikke-muslim’, også er riktig, men det er viktig å skille mellom det som er generelt og det som er spesifikt.»
Helt til Ibn Taymiyyah sa: «... Takfir (å erklære noen for ikke-muslim) er en slags advarsel, selv om det som blir sagt kan være en avvisning av hva Profeten (fred være med ham) sa. En årsak kan være at mannen er ny i islam, eller har vokst opp i et avsidesliggende område. En slik person kan ikke sies å være en ikke-muslim pga. det han benekter, med mindre det er bevis mot ham. Mannen har kanskje ikke hørt om tekstene, eller han kan ha hørt dem uten bevis. Han kan også ha noen ideer som er i strid med hva han hørte, og som gjorde at han feiltolket tekstene. Jeg husker alltid hadithen i as-Sahihayn, som taler om mannen som sa: «‘Når jeg dør, brenn meg og knus (mine bein), spre meg så i havet, for ved Allah, hvis Allah får tak i meg, så vil Han straffe meg som Han ikke har straffet noen andre før.’ De gjorde det, og Allah spurte: ‘Hva fikk deg til å gjøre det du gjorde?’ Han svarte: ‘Av frykt for Deg.’ Og Han tilga ham.» Denne mannen tvilte på Allahs makt og tvilte på at Han ville gjenopprette ham, dersom hans levninger ble spredt. Han trodde at han ikke ville kunne gjenoppstå, som er kufr i henhold til muslimenes enighet. Han var uvitende og visste ikke om det, men han var en troende som fryktet at Allah ville straffe ham, så Han tilga ham av den grunn. En som er kvalifisert til å engasjere seg i ijtihad, og som baserer sin ukorrekte mening på feiltolkning av en tekst, men som følger Profeten (fred være med ham) oppriktig, er mer fortjent tilgivelse enn en slik person.»
[Basert på Khatimah al-Qawa’id al-Muthla av Shaykh Ibn Uthaymin (måtte Allah ha barmhjertighet med ham)]
Fordi takfir er så alvorlig og det er så alvorlig med feil der, så bør gjennomsnittsmuslimen avstå fra å gå inn i det og heller overlate det til de lærde. Han bør heller fokusere på å tilegne seg nyttig kunnskap som vil ordne hans egne saker i denne verden og i det hinsidige.
Denne fatwaen er basert på IslamQA.com sin fatwa: Guidelines on takfeer (ruling someone to be a kaafir) (oppsøkt 14.11.12).
