Spørsmål:
Hva er vilkårene for at hajj skal være obligatorisk?
Svar:
Lovpriset være Allah.
De lærde (måtte Allah ha barmhjertighet med dem) har lagt frem vilkårene for at hajj skal være obligatorisk, som, hvis de oppfylles, gjør det obligatorisk for en person å utføre hajj, og uten dem er ikke hajj obligatorisk. Det er fem slike vilkår: å være muslim, å være tilregnelig, å være en voksen, å være fri og å være i stand til å utføre det.
1. Å være muslim
Dette gjelder for alle tilbedelseshandlinger, fordi tilbedelse gjort av en ikke-muslim er ikke gyldig. Allah sier (fortolkning av betydningen):
«Og ingenting hindrer deres bidrag fra å bli akseptert fra dem, bortsett fra at de fornekter Allah og Hans Sendebud.»
[Koranen 9:54]
Ifølge hadithen av Mu’adh, da Profeten (fred være med ham) sendte ham til Jemen, sa han: «Du drar til folk blant Bokens folk. Kall dem til å bevitne om at det finnes ingen gud utenom Allah, og at jeg er Allahs Sendebud. Om de adlyder deg i det, så fortell dem at Allah har pålagt dem fem bønner hver dag og natt. Om de adlyder deg i det, fortell dem at Allah har pålagt dem veldedighet (zakat) som skal tas fra deres rike og gis til deres fattige.» [Det er enighet om hadithens autentisitet]
Så en ikke-muslim er først og fremst bedt om å entre islam. Hvis han blir muslim, så bes han om å be, gi zakat, faste, utføre hajj, og alle andre islamske plikter.
2 og 3. Å være tilregnelig og å være voksen
Profeten (fred være med ham) sa: «Pennen er løftet for tre (og registrerer ikke deres gjerninger): for en som sover inntil han våkner opp, for et barn inntil han når puberteten, og for en som er sinnssyk inntil han kommer til seg selv.» [Berettet av Abu Dawood, 4403; klassifisert som sahih av al-Albani Sahih Abi Dawood]
Så et barn er ikke forpliktet til å utføre hajj, men hvis foreldrene tar han med på hajj, er hans hajj gyldig. Barnet vil få belønningen av hajj og hans foreldre vil også få en belønning, fordi når en kvinne løftet opp et barn og spurte: «Er det hajj for denne?» sa Profeten (fred være med ham): «Ja, og du vil få belønning.» [Berettet av Muslim]
4. Å være fri
Hajj er ikke obligatorisk for en som har blitt tatt som slave. Før i tiden var det vanlig med slaveri, og selv i dag er det noe som dessverre finnes i visse deler av verden. Et av objektivene til sharia er frigjørelse av slaver, men i tilfeller hvor en muslim ikke klarer å frigjøre seg selv, har ikke islam gjort det obligatorisk for vedkommende å utføre hajj, inntil han blir et fritt menneske.
5. Å være i stand til å gjøre det
Allah sier (fortolkning av betydningen):
«Og hajj (pilegrimsreise til Mekka) til Huset (Kaba) er en plikt som menneskeheten skylder Allah, de som har råd til utgiftene (for ens transport, forsyninger og bosted).»
[Koranen 3:97]
Dette inkluderer å være i stand både fysisk og økonomisk.
Det som menes med å være i fysisk stand er at man er frisk i kroppen og kan tåle påkjenningene av å reise til Allahs sakrale hus.
Å være økonomisk i stand betyr at man har nok midler til å komme til Allahs sakrale hus, og tilbake igjen.
Den permanente komité sa (11/30):
«Å være i stand til å utføre hajj betyr at man er frisk i kroppen og har transportmiddel for å nå Allahs sakrale hus, enten med fly, bil eller ridning, eller ved å leie slike midler, i henhold til sin situasjon, og at man har tilstrekkelige forsyninger for å komme dit og tilbake. Det må være overskudd av det man må bruke på de man er forpliktet til å forsørge, inntil man returnerer fra hajj. En kvinne skal også ha en ektemann eller mahram å reise på hajj eller umrah med.» Sitat slutt.
Pengene som brukes for å nå det sakrale huset må være et overskudd, altså mer enn det man har for å dekke sine grunnleggende behov, utgiftene pålagt av sharia, og det som trengs for å nedbetale sin gjeld.
Det som menes med gjeld her er ting man skylder Allah som for eksempel forsoninger, og det man skylder andre mennesker.
Hvis en person har en gjeld, og han ikke har nok penger til å både utføre hajj og nedbetale gjelden, så nedbetaler han gjelden først, og han trenger ikke å dra på hajj.
Noen folk tror at grunnen er at han ikke ba om tillatelse fra den han skylder penger til, og at hvis han gir ham tillatelse, så er det ingenting galt med det.
Det finnes ikke noe grunnlag for denne tanken, heller er årsaken det å være i gjeld. Det er kjent at dersom långiveren gir skyldneren tillatelse til å dra på hajj, betyr ikke det at gjelden er frafalt, og han vil ikke ha oppfylt sin tilbakebetalingsplikt på grunn av denne tillatelsen. Følgelig sies det til skyldneren: Betal din gjeld først, så hvis du har nok igjen, dra på hajj. I motsatt fall er ikke hajj obligatorisk for deg i ditt tilfelle.
Dersom skyldneren som ikke dro på hajj på grunn av sin gjeld dør, så vil han møte Allah med sin islam komplett, og ikke mangelfull, fordi hajj var ikke obligatorisk for ham, akkurat som zakat, og også hajj, ikke er obligatorisk for en som er fattig.
Men hvis han utfører hajj før han nedbetaler sin gjeld, og så dør før han nedbetaler den, da er han i fare, for selv martyren er tilgitt for alt unntatt gjeld, så hva med alle andre?
Det som menes med utgifter pålagt ham av sharia, er det han er forpliktet til av sharia å bruke på seg selv og sin familie, uten å være verken ekstravagant eller gjerrig. Hvis han har gjennomsnittlige midler og ønsker å fremstille seg som rikdom, som å kjøpe en dyr bil for at han kan se rik ut, og han ikke har nok penger til å utføre hajj, så må han selge bilen og bruke de pengene på å utføre hajj, og heller kjøpe en bil som passer hans situasjon. Hans pengebruk på en slik bil er ikke en form for bruk som er godkjent i sharia, snarere er det ekstravaganse, som er forbudt i islam.
Det som menes med økonomisk i stand, er at man har nok til familien sin inntil man kommer tilbake, og man har en inntekt etter at man returnerer for å ta vare på seg selv og de man forsørger. Slik som leieinntekter fra eiendom, lønning, forretningsinntekter osv.
Følgelig trenger man ikke å bruke sin virksomhets kapital hvis overskudd man bruker på seg selv og sin familie, til å gjøre hajj, hvis det tapet av kapital vil føre til et tap av fortjeneste som medfører at ens familie ikke har nok.
Den permanente komité (11/36) ble spurt om en mann som har en sum penger i en islamsk bank, og hans inntekt kom fra overskuddet på de pengene, som ga ham nok til å leve en moderat livsstil. Er han forpliktet til å utføre hajj ved å bruke den kapitalen, vel vitende om at dette ville påvirke hans månedlige inntekter og strekke hans økonomi til det uutholdelige?
De svarte:
«Hvis situasjonen er som du beskriver, er du ikke forpliktet til å utføre hajj fordi du ikke er stand til det, på den måten som kreves av sharia. Allah sier (fortolkning av betydningen):
‘Og hajj (pilegrimsreise til Mekka) til Huset (Kaba) er en plikt som menneskeheten skylder Allah, de som har råd til utgiftene (for ens transport, forsyninger og bosted).’
[Koranen 3:97]
Og Han sier (fortolkning av betydningen):
‘Og (Allah) har ikke pålagt dere i religion noen overlast.’»
[Koranen 22:78]
Sitat slutt.
Det som menes med grunnleggende behov er det en person trenger en god del av i sitt liv, og som det er for vanskelig for ham å klare seg uten, slik som bøker for kunnskapssøkere. Så vi ber ham ikke om å selge sine bøker og bruke pengene til å dra på hajj, fordi disse er grunnleggende behov for ham. Tilsvarende, hvis en person trenger bilen sin, ber vi han ikke om å selge den, og bruke pengene til å dra på hajj. Men hvis han har to biler, og han ikke trenger en av dem, da må han selge en av dem, og bruke pengene til å dra på hajj.
Tilsvarende trenger ikke en håndverker å selge sine verktøy, fordi han trenger dem. Og hvis en mann har en bil som han bruker til arbeid, og han bruker på seg selv og sin familie fra de pengene han tjener ved å leie den ut, trenger han ikke å selge den for å dra på hajj.
Et annet grunnleggende behov er behovet for å gifte seg.
Hvis en person har behov for å gifte seg, har det forrang over hajj, og i motsatt fall har hajj forrang.
Det som menes med å være økonomisk i stand, er at en person har overskuddsmidler som er tilstrekkelige for å utføre hajj etter betaling av gjeld, og ivaretagelse av shar’i-forpliktelser og grunnleggende behov.
Hvis en person er fysisk og økonomisk i stand til å gjøre hajj, så bør han skynde seg med å utføre hajj.
Hvis han ikke er fysisk og økonomisk i stand, eller om han er fysisk i stand, men han er fattig og har ingen formue, så er han ikke forpliktet til å utføre hajj.
Hvis en person er økonomisk i stand, men han er ikke i fysisk stand, så ser vi på saken ytterligere.
Hvis problemet er noe som han håper vil forsvinne, slik som en sykdom han håper på å bli frisk fra, så venter han til Allah helbreder ham, og deretter gjør hajj.
Hvis problemet er noe som det ikke er håp om at vil forsvinne, slik som en person med kreft, eller en gammel person som ikke kan utføre hajj, må han utnevne noen til å gjøre hajj på sine vegne, og plikten til å utføre hajj er ikke frafalt på grunn av hans fysisk manglende evne, hvis han er økonomisk i stand.
Beviset for det er hadithen berettet av al-Bukhari (1513) hvor en kvinne sa: «Å Allahs Sendebud, Allahs befaling til folket om å utføre hajj har nådd min far imens han er en gammel mann, og ikke kan sitte stødig i salen. Kan jeg utføre hajj på hans vegne?» Han sa: «Ja.»
Profeten (fred være med ham) var enig i hennes bemerkning om at hajj var obligatorisk for hennes far, selv om han var fysisk ute av stand til å utføre hajj.
Når en kvinne skal reise på hajj er det best at hun har en mahram med seg, og det er ifølge hambaliene og hanafiene ikke tillatt for henne å reise på hajj uten en mahram, enten det er en obligatorisk eller frivillig hajj, fordi Profeten (fred være med ham) sa: «Ingen kvinne reiser unntatt med en mahram.» [Berettet av al-Bukhari, 1862; Muslim, 1341]
En mahram er hennes ektemann eller en som det er permanent forbudt for henne å gifte seg med, på grunn av blodsbånd, amming, eller bånd gjennom ekteskap. Ektemannen til ei søster, tante på morssiden, eller tante på farssiden, er ikke en mahram.
Det er også viktig at mahramen er en åndsfrisk voksen, fordi mahramens hensikt er å beskytte kvinnen, og et barn eller en som er gal kan ikke gjøre det.
Ifølge shafi’iene derimot faller ikke obligasjonen av hajj bort kun fordi hun ikke har en mahram tilgjengelig, så lenge det finnes en troverdig og trygg gruppe kvinner hun kan reise med.
Mannens tillatelse er ikke en nødvendig forutsetning for at det er obligatorisk for en kvinne å utføre hajj, snarere er hun forpliktet til å utføre hajj når vilkårene for at det er obligatorisk er oppfylt, selv om hennes ektemann ikke gir tillatelse. Dette er meningen til majoriteten av lærde.
Den permanente komité sa (11/20):
«Den obligatoriske hajj er obligatorisk når vilkårene for å være i stand til å utføre den er oppfylt, og ektemannens tillatelse er ikke en av dem. Det er ikke tillatt for han å forby henne, snarere er det obligatorisk for ham å samarbeide med henne i å oppfylle denne plikten.»
Dette handler om den obligatoriske hajj. Når det gjelder frivillig hajj, berettet Ibn al-Mundhir at de lærde ble enstemmig enige om at en mann har rett til å forby sin kone fra å utføre en frivillig hajj, fordi mannens rettigheter er bindende for henne og blir ikke overgått av noe som ikke er obligatorisk for henne. [Al-Mughni, 5/35]
Denne fatwaen er basert på IslamQA.com sin fatwa: Conditions of Hajj being obligatory (oppsøkt 28.02.14).
