Hvordan utføres umrah?

Svar:

Lovpriset være Allah.

En tilbedelseshandling kan ikke bli akseptert med mindre den oppfyller to betingelser:

1. Oppriktighet overfor Allah alene, det vil si at den er utført for å søke Allahs behag og det hinsidige, og ikke for å vise seg frem, for å forbedre ens omdømme, eller for verdslig fortjeneste.

2. Å følge Profeten (fred være med ham) i ord og handling. Å følge Profeten (fred være med ham) kan kun oppnås ved å kjenne hans sunnah.

Dermed må den som ønsker å tilbe Allah ved utførelse av alle former for tilbedelse – hajj eller noe annet – lære Profetens lære angående denne handlingen, slik at hans handlinger vil være i samsvar med sunnah.

I disse få linjene vil vi oppsummere beskrivelsen av umrah, som berettet i sunnahen.

Umrah består av fire ting, nemlig: ihram, sirkulering rundt det sakrale huset (tawaf), sa’i mellom as-Safa og al-Marwah, og å barbere hodet eller å klippe håret.

1. Ihram

Ihram betyr å ha intensjonen om å starte ritualene for hajj eller umrah.

Når pilegrimen ønsker å entre ihram, bør han skifte sine klær og gjøre ghusl, samme ghusl som gjøres for å rense seg fra janabah (urenhet etter seksuell aktivitet). Deretter bør han påføre en parfyme som er tillatt å bruke, på hodet og skjegget. Det gjør ingenting om spor etter den parfymen er igjen etter at han entrer ihram, på grunn av hadithen berettet i as-sahihayn av Aishah (måtte Allah være fornøyd med henne) som sa: «Når Profeten (fred være med ham) ønsket å entre ihram, pleide han å parfymere seg med den beste parfymen han kunne finne, så ville jeg se glinsende spor av musk på hans hode og skjegg etter det.» [Berettet av al-Bukhari, 271; Muslim, 1190] Når det gjelder kvinner så er det kun tillatt å ta på parfyme hvis hun klarer å unngå å være i nærheten av fremmede menn.

Å gjøre ghusl når man entrer ihram er sunnah for både menn og kvinner, selv for kvinner som er blødende etter fødsel eller menstruerende, fordi Profeten (fred være med ham) ba Asma bint Umays, da hun blødde etter fødsel, om å gjøre ghusl når hun entret ihram, og om å bandasjere sine kjønnsdeler og entre ihram. [Berettet av Muslim, 1209] Så, etter å ha gjort ghusl og tatt på seg parfyme, skal pilegrimen ta på seg ihram-plaggene, og – bortsett fra kvinner som er blødende etter fødsel eller menstruerende – be den obligatoriske bønnen, hvis det er ved tidspunktet til en obligatorisk bønn. Det er også sunnah å be to rak’aher med intensjon om å utføre bønnen for ihram, eller med intensjon om å utføre sunnah-bønnen etter wudoo. Når pilegrimen er ferdig med å be, bør han vende seg mot qiblahen og entre ihram. Han kan utsette å entre ihram frem til han har entret sitt transportmiddel, og er klar til å dra av gårde, men han må entre ihram før han forlater miqaten mot Mekka.

Da må han si: «Labbayk Allahumma umrah (Her er jeg, å Allah, for umrah).»

Så er det sunnah å resitere talbiyahen som Profeten (fred være med ham) gjorde: «Labbayk Allahumma labbayk. Labbayka la sharika laka labbayk. Innal-hamda wan-ni’mata laka wal-mulka, la sharika lak (Her er jeg, å Allah, her er jeg. Her er jeg, Du har ingen partner, her er jeg. Sannelig er all lovprisning og alle velsignelser Dine, og all Suverenitet, Du har ingen partner).»

Profetens talbiyah inkluderte også ordene: «Labbayka ilahal-haqq (Her er jeg, å Sannhetens Gud).»

Ibn Umar pleide å legge til følgende ord i talbiyahen: «Labbayka wa sa’dayka, wal-khayr bi yadayka, war-raghbah ilayka wal-aml (Her er jeg og velsignet av Deg, og alt godt er i Dine hender, og ønske og handling er rettet mot Deg).»

Det er sunnah for menn å heve stemmen når de sier det, fordi Profeten (fred være med ham) sa: «Jibril kom til meg og ba meg om å fortelle mine følgesvenner og de som er med meg om å heve stemmene sine ved resitering av talbiyahen.» [Klassifisert som sahih av al-Albani i Sahih Abi Dawood, 1599] Han (fred være med ham) sa også: «Den beste hajj er den hvor stemmer er hevet i talbiyahen og blodet fra offerdyret strømmer.» [Klassifisert som hasan av al-Albani i Sahih al-Jami, 1112]

En kvinne skal resitere på en slik måte at de som er ved siden av henne kan høre det, med mindre det er en mann ved siden av henne som ikke er en av hennes mahram, i så fall skal hun resitere det stille.

Hvis personen som entrer ihram frykter noe hinder som kan forhindre ham i å fullføre sin pilegrimsreise (slik som sykdom, en fiende, å bli stoppet fra å dra videre osv.), så bør han fastsette en betingelse når han entrer ihram ved å si: «Hvis jeg blir forhindret, så er min avslutning av ihram hvor jeg blir forhindret.» Det vil si at hvis noe hindrer meg fra å fullføre min pilegrimsreise, slik som sykdom eller forsinkelse osv., så vil jeg avslutte min ihram. Profeten (fred være med ham) ba Duba’ah bint az-Zubayr, da hun ønsket å entre ihram imens hun var syk, om å fastsette en slik betingelse, og han sa: «Din tilstand er gyldig ved din Herre.» [Berettet av al-Bukhari (5089) og Muslim (1207)]

Hvis man fastsetter denne betingelsen og det skjer noe som hindrer en i å fullføre sin pilegrimsreise, så kan man avslutte sin ihram og man trenger ikke å gjøre noe, altså trenger man ikke å gi et offer i kompensasjon. Dette er meningen til shafi’iene og hambaliene.

Den som ikke frykter at noe kan forhindre ham fra å fullføre sin pilegrimsreise, behøver ikke å fastsette eventuelle betingelser, fordi Profeten (fred være med ham) satte ikke betingelser, ei heller befalte han alle om å gjøre det. Snarere ba ham Duba’ah bint az-Zubayr om å gjøre det fordi hun var syk.

Muhrimen (personen som har entret ihram) bør resitere talbiyahen mye, særlig når omstendighetene og tidene forandrer seg, slik som når man går opp til et høyt sted, eller går ned til et lavt sted, eller når natt eller dag begynner. Etter det bør han be Allah om Hans gode velbehag og om Paradiset, og søke tilflukt i Hans nåde fra Ilden.

Talbiyahen er foreskrevet i umrah fra det øyeblikket man entrer ihram til man starter tawaf. Når man starter tawaf skal man slutte å resitere talbiyahen.

Når pilegrimen nærmer seg Mekka, bør han gjøre ghusl før han entrer, hvis mulig, fordi Profeten (fred være med ham) gjorde ghusl når han entret Mekka. [Berettet av Muslim, 1259] De fleste lærde sa også at hvis man kun gjør wudhoo så er det tilstrekkelig. Dette er ikke noe som er obligatorisk å gjøre ifølge de lærdes enighet, men det er anbefalt.

2. Tawaf

Deretter, når man entrer al-Masjid al-Haram, bør man gjøre det med sin høyre fot først, og si: «Bismillahi was-salatu was salamu ala rasool-Allah. Allahumma ighfir li-dhunoobi waftah li abwab rahmatik. A’odhu Billahil-Azim wa bi-wajhihil-karim wa bi-sultanihil-qadim min ash-Shaytanir-rajim (I Allahs navn, og velsignelser og fred være med Allahs Sendebud. Å Allah, tilgi meg mine synder og åpne for meg portene til Din nåde. Jeg søker tilflukt hos Allah Den Allmektige og Hans edle åsyn og Hans evige makt fra den forbannede Satan).» Deretter går man til den sorte steinen for å starte tawaf, og stedet hvor man begynner tawaf er markert med et grønt lys i vår tid. Man bør berøre steinen med sin høyre hånd og kysse den. Hvis man ikke kan kysse den, bør man ta på den med hånden sin og kysse hånden. Hvis man heller ikke kan berøre den, må man vende seg mot steinen og peke på den med sin håndflate, men man skal ikke kysse hånden sin etter det. Imens man peker sier man «bismillahi Allahu akbar» i den første av de syv rundene, og i de seks resterende sier man bare «Allahu akbar.»

Det er mye dyd i å berøre den sorte steinen, fordi Profeten (fred være med ham) sa: «Allah vil heve opp den sorte steinen på Gjenoppstandelsens Dag, og den vil ha to øyne som den vil se med og en tunge som den vil snakke med, og den vil være vitne for dem som berørte den i oppriktighet.»
[Klassifisert som sahih av al-Albani i Sahih at-Targhib wat-Tarhib, 1144]

Det som er vanlig i vår tid er at de aller fleste er nødt til å peke på den med håndflaten uten å være i stand til å kysse den eller fysisk berøre den, pga. den massive folkemengden. Det er bedre å ikke flokke seg rundt og være til irritasjon for mennesker eller bli irritert av dem, på grunn av hadithen hvor Profeten (fred være med ham) sa til Umar: «Å Umar, du er en sterk mann, ikke flokk deg rundt steinen og forstyrr de svake. Hvis du finner plass, så ta på den, ellers bare vend deg mot den og si ‘Allahu akbar.’» [Berettet av Ahmad, 191; klassifisert som qawiy av al-Albani i Risalah Manasik al-Hajj wal-Umrah, s. 21]

Så beveger man seg mot høyre, med Kabaen på sin venstre, og når man kommer til det jemenittiske hjørnet (ar-rukn al-yamani, som er det tredje hjørnet etter den sorte steinen) bør man ta på det, uten å kysse sin hånd eller å si «Allahu akbar». Hvis man ikke kan berøre det bør man gå videre, og ikke flokke seg rundt det. Mellom det jemenittiske hjørnet og den sorte steinen bør man si: «Rabbana atina fid-dunya hasanah wa fil-akhirah hasanah wa qina adhab an-Nar (Vår Herre! Gi oss det som er godt i denne verden, og i det hinsidige det som er godt, og redd oss fra Ildens pinsel).» [Berettet av Abu Dawood og klassifisert som hasan av al-Albani i Sahih Abi Dawood, 1666]

Hver gang man passerer den sorte steinen vender man seg mot den og sier: «Allahu akbar», og i resten av sin tawaf bør man resitere hva enn av dhikr som man liker, du’a og Koranen, fordi tawaf rundt Kaba har blitt etablert for å påminnes Allah.

I tawaf bør menn gjøre to ting:

1. Avdekke høyre skulder (idtiba) fra starten av tawaf til slutten. Dette gjøres ved å plassere midten av ridaen (det øvre plagget) under høyre armhule, og endene av ridaen over venstre skulder.

2. Raml gjøres kun i de tre første rundene. Raml betyr å gå raskt med korte skritt. I de siste fire rundene gjøres det ingen raml, pilegrimen skal heller gå vanlig.

Når pilegrimen er ferdig med tawaf, setter han sin rida tilbake slik den var før tawaf, fordi tiden for å bruke den med en skulder avdekket er kun i tawaf. Så når pilegrimen har gjennomført syv runder med tawaf, dekker han sin høyre skulder, og deretter går til Ibrahims sted (maqam Ibrahim) og resiterer på arabisk følgende vers (fortolkning av meningen):

«Og ta dere (mennesker) maqamen (stedet) til Ibrahim (Abraham) (eller den steinen som Ibrahim (Abraham) sto på mens han bygde Kaba) som et bønnested (for noen av deres bønner, for eksempel to rak’aher etter tawaf rundt Kabaen i Mekka).»
[Koranen 2:125]

Så bør man be to rak’aher bak stedet til Ibrahim; i den første rak’ah, etter å ha resitert al-Fatihah, bør man resitere Soorah al-Kafiroon (109), og i den andre; Soorah al-Ikhlas (112). Når man så er ferdig med denne bønnen bør man gå til den sorte steinen og berøre den hvis man kan. På dette punktet er det kun foreskrevet å berøre den, så hvis man ikke kan gjøre det pga. den massive folkemengden er det ikke foreskrevet å peke på den med håndflaten.

3. Sa’i

Deretter går man videre til mas’ah (stedet for sa’i), og når man kommer i nærheten av as-Safa bør han resitere på arabisk (fortolkning av meningen):

«Sannelig, as-Safa og al-Marwah (to fjell i Mekka) er av Allahs tegn.»
[Koranen 2:158]

Og deretter bør man si: «Nabda-u bima bada-a Allah bih (Vi starter med det som Allah startet med).»

Så går man opp på as-Safa til man kan se Kabaen, så bør han vende seg mot den og løfte hendene og lovprise Allah, og gjøre du’a som man ønsker. Profeten (fred være med ham) pleide å si: «La ilaha ill-Allahu wahdahu la sharika lahu, lahul-mulku wa lahul-hamdu, wa huwa ala kulli shay-in qadir. La ilaha ill-Allahu wahdahu, anjaza wa’dahu, wa nasara abdahu, wa hazama al-ahzaba wahdah (Det er ingen gud utenom Allah, uten partner eller medhjelper. Herredømmet og all lovprisning tilhører Ham, og Han er i stand til å gjøre alle ting. Det er ingen gud utenom Allah, Han oppfylte Sitt løfte, gav seier til Sin slave, og alene beseiret de medskyldige.» [Berettet av Muslim, 1218]

Man bør gjenta det tre ganger, og gjøre du’a i mellom. Dette vil si at man bør resitere dhikren og deretter gjøre du’a, så deretter resitere det igjen og gjøre du’a, og resitere det en tredje gang, og deretter dra mot al-Marwah uten å gjøre du’a etter den tredje gangen.

Når man kommer til det grønne lyset bør man løpe så fort man kan uten å forstyrre noen, fordi det er bevist at Profeten (fred være med ham) gjorde sa’i mellom as-Safa og al-Marwah og sa: «Elveleiet krysses ikke unntatt med kraft.» [Berettet av Ibn Majah og klassifisert som sahih av al-Albani i Sahih Ibn Majah, 2419] Elveleiet (det var et tørket elveleie på Profetens tid) er området mellom de to grønne lysene som er satt der nå. Når man kommer til det andre grønne lyset, bør man gå normalt inntil man når al-Marwah. Denne løpingen mellom de to grønne lysene er noe som er spesifikt for menn, og når det gjelder kvinner er det ikke foreskrevet å løpe noen steder i løpet av umrah-ritualene.

Deretter går man opp på al-Marwah og vender seg for å se mot qiblah, og løfter hendene og sier det man sa på as-Safa. Deretter kommer man ned fra al-Marwah og setter kursen mot as-Safa igjen, går der man skal gå, og løper der man skal løpe for menn. Når man kommer til as-Safa bør man gjøre det man gjorde den første gangen, og det samme når man går tilbake til al-Marwah, inntil man har fullført syv runder. Å gå fra as-Safa til al-Marwah er én runde, og komme tilbake fra al-Marwah til as-Safa er enda en runde. Under sin sa’i kan man snakke, gjøre dhikr, gjøre du’a, og resitere Koranen.

Det bør bemerkes at verset (fortolkning av meningen) «Sannelig, as-Safa og al-Marwah (to fjell i Mekka) er av Allahs tegn.» [Koranen 2:158], bør resiteres av pilegrimen som ønsker å utføre sa’i når han nærmer seg as-Safa, kun i begynnelsen av sa’i. Det er ikke mustahabb å gjenta det hver gang man nærmer seg as-Safa og al-Marwah, som noen mennesker gjør.

4. Å barbere hodet eller å klippe håret

Når man har fullført syv runder av sa’i barberer man hodet hvis man er en mann, eller klipper noe av håret sitt. Hvis man barberer hodet må man barbere hele hodet, og hvis man klipper håret sitt må man klippe fra hele hodet, ifølge en gruppe lærde. Å barbere er bedre enn å klippe fordi Profeten (fred være med ham) gjorde du’a tre ganger for de som barberte hodet, og én gang for de som klipte håret sitt. [Berettet av Muslim, 1303]

Kvinner må tilsvarende vis klippe en fingertupps lengde fra deres hår.

Med disse handlingene er umrah fullført. Så umrah består av ihram, tawaf, sa’i og å barbere hodet eller å klippe håret.

Vi ber Allah om å hjelpe oss med å gjøre rettskafne gjerninger, og om å akseptere de fra oss, for Han er alltid nær og besvarer våre bønner.

Se Manasik al-Hajj wal-Umrah av al-Albani (tilgjengelig på engelsk som The Rites of Hajj and Umrah, utgitt av International Islamic Publishing House, Riyadh); Sifah al-Hajj wal-Umrah og al-Manhaj li-Murid al-Umrah wal-Hajj av Ibn Uthaymin (måtte Allah ha barmhjertighet med dem begge).

Denne fatwaen er basert på IslamQA.com sin fatwa: Description of ‘Umrah (oppsøkt 16.07.14).