Er det tillatt for muslimer å si «god jul» og delta i julefeiring?

Svar:

All lovprisning tilkommer Allah, alle verdeners Herre. Jeg bevitner at det ikke er noe verdig tilbedelse unntatt Allah, og at Muhammed (fred være med ham) er Hans slave og sendebud.

Hvem er dette svaret rettet mot?

Det første vi ønsker å klargjøre er at dette svaret er kun om muslimer bør delta i julefeiring fra et teologisk perspektiv. Denne teksten har på ingen måte intensjon om å kritisere at ikke-muslimer feirer jul. Norge er et fritt land hvor alle kan gjøre som de vil.

Hvorfor feires egentlig jul og hva er islams ståsted til det?

Før vi går inn på deltagelse i julefeiringer og det å gratulere andre som feirer jul, er det nødvendig å sette seg inn i hva jul egentlig er. Jul er en feiring som både historisk og i dag er tilknyttet kirkens tro om at Allah – Den Allmektige Gud – fødte en sønn på denne jord. Så de kristne feirer jul i troen om at de feirer at Allah har født sin sønn på denne jord. Denne troen er det vi i islam anser som avgudsdyrkelse, og er den synden som Allah ikke vil tilgi på Dommens Dag.

I Koranen henvender Gud seg til de kristne, og sier om Jesus (oversettelse av betydningen): «Å Bokens folk, ikke overdriv i deres religion, og ikke si noe om Allah unntatt sannheten. Messias, Jesus – sønn av Maria, var ikke noe mer enn en budbringer fra Allah og Hans ord rettet mot Maria, og en ånd fra Ham. Så tro på Allah og Hans sendebud, og ikke si ‘treenighet’ – stopp [dette], det er bedre for dere. Allah er bare én Gud, Han er langt over å ha en sønn. Til Ham tilhører alt i himmelen og jorden, og Allah er tilstrekkelig i håndtering av affærer.»
[Koranen 4:171]

Videre uttrykker Allah hva Han synes om de kristnes tro om Jesus (oversettelse av betydningen):

«Og de sier: ‘Den Barmhjertige har tatt seg en sønn.’ Dere har visselig kommet med noe avskyelig. Det er nesten at himlene revner på grunn av det, og jorden sprekker og fjellene kollapser i ødeleggelse, fordi de tilskriver Den Barmhjertige en sønn.»
[Koranen 19:88-91]

«De har sannelig begått vantroskap de som sier ‘Allah er Messias – sønnen av Maria’, mens Messias har sagt ‘Å Israels barn! Tilbe Allah, min Herre og deres Herre.’ For den som assosierer andre i tilbedelse med Allah, har Allah visselig forbudt Paradiset, og Ilden vil være hans oppholdssted, og for illgjerningsmennene er det ingen hjelpere.»
[Koranen 5:72]

Når en muslim forstår hvordan Allah ser på det å attribuere en sønn til Ham, vil svaret på det opprinnelige spørsmålet være åpenbart. Er det passende for en muslim å feire en tro som Allah beskriver i slike sterke ordelag? Selve essensen av islam er å underordne seg Allah, så hvordan kan en som underordner seg Allah feire en tro – at Allah har tatt seg en sønn – som er så sterkt mislikt av Allah?

Dermed er det ikke tillatt i islam å delta på julefeiringer.

Hva med å bare være til stede på julefeiring uten å aktivt delta?

Noen kan videre tenke, men hva med å bare være til stede på julefeiringer og ikke aktivt delta? Allah sier (oversettelse av betydningen): «... Hjelp hverandre mot al-birr og at-taqwa (dyd, rettferdighet og fromhet), men ikke hjelp hverandre i synd og overtredelse.»
[Koranen 5:2]

Ved å være til stede på en feiring av at Allah har født en sønn, gir du en stille aksept for denne troen og alt av handlinger som skjer på denne feiringen. Så det er ikke passende for en troende å være til stede på feiringer av ting som strider med islams aller mest grunnleggende tro.

Shaykh Abdul-Aziz al-Tarifi (måtte Allah bevare ham) sa: «De lærde er enige om forbudet mot å delta i de religiøse feiringene til avgudsdyrkerne, slik som Malik, Abu Hanifah, ash-Shafi’i og Aḥmad. Ibn al-Qayyim har sitert denne enigheten i sin bok Ahkam Ahl adh-Dhimmah, så vel som andre.»

Men er ikke jul blitt en sosial feiring for alle?

Noen vil argumentere ved å si at jul har blitt en sosial feiring for alle som ikke lenger er tilknyttet den kristne troen. Dermed ser de ikke problemet med å delta i denne feiringen. Det er korrekt at jul ikke lenger i dag kun feires av kristne, det feires stort sett også av andre vestlige ikke-muslimer. Det betyr dog ikke at den religiøse delen av julefeiringen ikke lenger eksisterer. Hvis du spør en troende kristen eller en prest om hvorfor de kristne feirer jul er svaret åpenbart at de feirer Jesu fødsel, som i deres tro er fødselen av Guds sønn. Dermed er ikke argumentet om at jul er en kommersiell eller sosial begivenhet et gyldig argument for å kunne legitimere deltagelse i julefeiring overfor muslimer.

For argumentets skyld, selv hvis jul ikke lenger var en kristen feiring, så er det fortsatt ikke en islamsk feiring. Anas (måtte Allah være fornøyd med ham) berettet: «Profeten (fred være med ham) kom til Madinah hvor de hadde to dagers feiring. Profeten (fred være med ham) spurte: ‘Hva er disse to dagene?’ De sa: ‘Dette er de to dagene vi pleide å feire i vår før-islamske tid.’ Profeten (fred være med ham) sa: ‘Allah har erstattet dem med to bedre dager: eid al-adha og eid al-fitr.’»

Profeten (fred være med ham) gjorde det eksplisitt klart at de troende ikke har lov til å delta i festivalfeiringene til de ikke-troende.

Profeten (fred være med ham) sa: «En som imiterer en nasjon, er en av dem.» [Abu Dawood] Dermed er det svært viktig for en muslim å ikke delta i andre folks særegne feiringer og handlinger.

Allah sier (oversettelse av betydningen): «Og (de er) de som ikke vitner om løgn, og når de passerer noen som prater stygt, passerer de med verdighet.»
[Koranen 25:72]

Mange lærde av Koranen som Ibn Sirin og Mujahid (måtte Allah ha barmhjertighet med dem), tolker «løgn» som de ikke-troendes festivaler. 

Men er ikke jul en før-kristen feiring?

Noen argumenterer med at jul er en før-kristen feiring, og dermed er det ikke noe problem for muslimer å delta i feiringen. Ifølge Encyclopædia Britannica; i det tredje århundret feiret det romerske riket, som på den tiden ikke hadde antatt kristendommen, gjenfødelsen av den «Uoverkommende Sol» (Sol Invictus) 25. desember. Denne helligdagen fulgte også den populære romerske festivalen kalt Saturnalia. Det var også fødselsdagen til den indo-europeiske guddommen Mithra, en gud av lys og lojalitet, hvis kult på den tiden var blitt populær blant romerske soldater.

Det er to måter å se på dette: For det første, de kristne, og for så vidt alle andre i dag, feirer ikke fødselen til den falske guddommen Mithra eller gjenfødelsen til den «Uoverkommende Sol», de feirer jul, som ble innført som en feiring for fødselen av «Guds sønn». Riktignok er datoen for disse feiringene den samme, men det er ulike feiringer. For det andre, hvis noen muslimer i dag sier at de feirer den før-kristne feiringen, og ikke jul, så gjør ikke det saken stort bedre. Å feire fødselen av den falske guddommen Mithra eller den «Uoverkommende Sol» er like mye i strid med islam som det å feire fødselen av «Guds sønn».

Hva er galt med å feire profeten Jesu fødsel?

Noen muslimer sier at deres intensjon med å feire jul er ikke å feire fødselen til Jesus som Guds sønn, men Jesus som profet. Dette kan fremstå som et legitimt argument, men det er egentlig ikke så gjennomtenkt. Det er ikke hva en selv ønsker å feire som definerer hva en høytid / feiring står for. En høytid er tilknyttet en tro eller hendelse. I dette tilfellet, jul, er en feiring tilknyttet de kristnes tro om fødselen av Guds sønn. Så man kan ikke delta i deres feiring og egentlig feire noe annet enn det som feires. Det kan sammenlignes med at en person deltar på feiringen av f.eks. et hundreårsjubileum for McDonalds, men feirer egentlig hundreårsjubileum for Burger King. Eller f.eks. at man deltar på den årlige homoparaden, for så å si at man egentlig ikke feirer det homobevegelsen står for, men at man feirer at ekteskap skal være mellom mann og kvinne. Den som tenker logisk vil være enig i at det å argumentere slik er absurd.

Og selv hvis en har intensjon om å feire noe annet enn det selve feiringen er ment for, blir det fortsatt ikke tillatt i islam. Det fordi i islam så dømmes en handling ut fra både intensjon og selve handlingen. Så selv hvis ens intensjon er på plass, blir ikke en gjerning godkjent hos Gud med mindre den er i samsvar med Profeten (fred være med ham) sin lære. For å eksemplifisere det; kan en muslim i India bøye hodet sitt ned på bakken – gjøre sajdah – til en av hinduenes gudestatuer, for å vise hinduene at de er integrerte, så fremt intensjonen ikke er å tilbe statuen? Selvsagt ikke, bare fordi tilbedelsesintensjonen ikke er til stede, betyr ikke det at handlingen av å delta i et religiøst ritual blir tillatt i islam. Det samme gjelder julefeiring. Bare fordi en ikke har intensjon om å feire fødselen av Jesus som Guds sønn, blir det fortsatt ikke tillatt å delta i denne feiringen.

Men allikevel, for argumentets skyld, la oss si at man feirer fødselen av Jesus som profet. De muslimer som har denne teologiske tilnærmingen sier ofte at slik de feirer profeten Muhammed (fred være med ham) sin fødsel, feirer de også Jesus (fred være med ham) sin fødsel. Hvor vidt islam tillater å feire Muhammed (fred være med ham) sin fødsel er et emne for seg selv, men for argumentets skyld la oss ta utgangspunkt i at islam tillater dette. Hva er det som gjør at man som muslim velger å feire kun to profeters fødsel? Hvis man kun feirer Muhammed (fred være med ham) så kan man argumentere at det er fordi det er Allahs siste Sendebud og han har en helt særegen plass i islam. Men hvis man velger å feire kun Jesu fødsel sammen med profeten Muhammed (fred være med ham), så er spørsmålet, hvorfor kun Jesus? Er Jesus likestilt med Muhammed, men Moses – som et eksempel – er ikke det? Hvorfor feirer man ikke alle profetetens fødsel? Imam al-Qurtubi nevnte at det er 124 000 profeter, og de nevnt ved deres ordentlige navn i Koranen er atten. Så bør man ikke da i det minste feire disse atten om ikke alle de 124 000? Man vet kanskje ikke når alle disse ble født ifølge islam, men vet man når Jesus ble født ifølge islam? Encyclopædia Britannica skriver «Tidlige kristne feiret ikke hans fødsel, og ingen vet når Jesus egentlig ble født.» Så hvordan legitimerer muslimer å feire Jesu fødsel den 25. Des? Det er basert på at kirken feirer denne datoen. Men når ble islams tro om Jesu fødsel basert på kirkens lære? Hvis man skal følge kirkens lære i valg av dato, så hvorfor ikke følge kirkens lære om Jesus som Guds sønn? Islams feiringer er ikke basert på kirkens lære, de er basert på islams lære. Og i islam finnes det ikke noe grunnlag for å si at Jesus var født den 25. Des., og dermed finnes det ikke noe grunnlag for å feire kun Profeten Jesus sin fødsel og ikke alle andre profeter sine fødsler. Så hvorfor feirer muslimer kun Jesu fødsel og ikke alle de andre profetenes fødsler? Det er fordi de ikke-troende feirer Jesu fødsel. Så her er både handlingen og intensjonen å etterligne de ikke-troende i deres feiring. Profeten (fred være med ham) sa: «En som imiterer en nasjon, er en av dem.» [Abu Dawood]

Hva med å si «god jul»?

Uttrykket «god jul» er et svært utbredt uttrykk i Norge, og det brukes ofte av både kristne og ikke-kristne. Det er et uttrykk for å ønske andre en god julefeiring. Dersom en ikke-muslim sier «god jul» til en muslim, og muslimen ikke returnerer dette utsagnet kan det oppleves som fornærmende i visse tilfeller. Så dette er et emne som må adresseres med omhu og forståelse for omgivelsene de norske muslimer befinner seg i.

Fra et teologisk perspektiv er det problematisk for en muslim å gratulere andre i å ha antatt troen om at Gud har født en sønn. Det er dog ikke problematisk å ønske andre godt, tvert imot, en muslim skal ønske andre mennesker godt.

Hvis vi analyserer denne julehilsenen ser vi at den inneholder to elementer, det teologiske elementet, og det sosiale elementet. En som ikke er muslim tar seg ikke nær av at en muslim ikke vil gratulere ham i troen om fødselen av Guds sønn, men det som kan føre til at han tar seg nær er at han får inntrykk av at muslimen ikke ønsker ham godt ved å ikke returnere julehilsenen.

Imam Ibn al-Qayyim (måtte Allah ha barmhjertighet med ham) rapporterte at det er enighet blant de lærde om at det å gratulere ikke-muslimer på deres religiøse anledninger, er forbudt. Shaykh Abdul-Aziz al-Tarifi sa: «Å ønske kristne god jul er ikke tillatt ifølge enigheten av de fire lovskolene. Jeg vet ikke om et eneste motstridende synspunkt i denne saken bortsett fra i nyere tid, og det er synspunkter uten betydning.» Dette forbudet er basert på det teologiske som ligger i slike gratulasjoner. Når de fire kanoniske lovskolene i islamsk rettslære er enige om en sak, blir dette ansett som den normative meningen, og det å gå imot en slik enighet er kontroversielt.

Med alt dette i betraktning, er det viktig at muslimer både ivaretar sin teologi – ved å unngå å bruke uttrykk som har religiøse konnotasjoner – og samtidig ivaretar sine gode manerer – ved å svare julehilsenen på en enda mer høflig og god måte enn selve hilsenen han mottok. Så når noen sier «god jul», kan en muslim f.eks. svare ved å si «Som muslim så feirer jeg egentlig ikke jul, men jeg setter pris på dine gode ønsker, og jeg ønsker også deg og dine alt godt.»

Ved å svare slik e.l., beskytter du som muslim både de teologiske begrensningene, og opprettholder et godt forhold til dine ikke-muslimske venner og bekjente.

Mine venner sier jo «god eid» og feirer eid med meg?

Enkelte muslimer ønsker å rasjonalisere det å feire jul og bruke julehilsenen ved å si at deres ikke-muslimske venner feirer både eid og ønsker dem en god eid-feiring.

Det er hyggelig at ikke-muslimer deltar i eid-feiringene eller ønsker muslimer en god eid-feiring. Samtidig er ikke dette noe vi som muslimer krever eller blir fornærmet av dersom det ikke gjøres. En muslim bør f.eks. aldri forvente at en hindu skal gratulere ham på Eid ul-Adha. Det er fordi for hinduer er kuen hellig, og for muslimer er Eid ul-Adha en høytid hvor man slakter bl.a. kuer. Så for en hindu kan dette oppleves som blasfemisk, slik muslimer kan oppleve teologien som ligger til grunn i julefeiringen som blasfemisk. Så hvis en hindu ikke vil delta i muslimenes eid-feiring eller ikke ønsker å si «god eid» er ikke dette et tegn på manglende respekt eller intoleranse fra hinduens side. Dette bør respekteres av muslimer, for selv om kuen ikke er hellig for muslimer, så må en forstå at for hinduer så er den det.

Dersom en ikke-muslim ikke finner i sin teologi noe problem med å feire islams høytider eller gratulere oss i våre feiringer, er det en sak mellom vedkommende og hans teologi. Islams teologi blir dog ikke forandret ut fra det. Det er også verdt å bemerke at folk flest i Norge ikke er særlig religiøse, dermed tenker de heller ikke mye over de teologiske aspektene ved religiøse feiringer. For folk flest er det bare en anledning for sosialisering og ha det koselig. Det er nettopp derfor de også kan misforstå hvorfor muslimer vegrer seg fra deltagelse i julefeiringer. Og det er av samme årsak de selv også vil kunne ønske å være med på bl.a. eid-feiringer. Det gir dem en mulighet til sosialisering og det å ha det koselig. Men for en muslim er det både det sosiale aspektet som må tas i betraktning og det teologiske aspektet. Dermed blir det ikke så enkelt som å si at «fordi ikke-muslimer feirer eid så må vi også feire jul». Vår teologi er basert på Koranen og Profeten (fred være med ham) sin lære, den er ikke basert på andre folk sine handlinger.

Viktig å respektere mangfoldet

Det siste punktet som bør nevnes er at det er viktig at alle respekterer mangfoldet. Det finnes kristne som ikke feirer jul og mener at jul egentlig er en hedensk tradisjon. Det har de rett til å mene, like mye som det finnes muslimer som til tross for islams forbud, ønsker å delta i julefeiringer. Det er ingens oppgave å påtvinge sin mening på andre. Hvis muslimer ønsker å feire jul selv om islam ikke tillater det, så er det mellom dem og Allah. På samme vis, hvis noen ønsker å avstå fra å delta i julefeiringer og det å bruke julegratulasjoner, så er det en frihet som bør respekteres i et multikulturelt samfunn som Norge. Det er ikke riktig å bruke merkelapper som «ekstrem» eller «bokstavtro» om andre, bare fordi de har en annen teologisk oppfattelse enn seg selv. Dette emnet er et sensitivt emne, og det er viktig å vise omhu og forståelse for andres følelser og religiøse overbevisninger.

Allah vet best.

Dette spørsmålet er besvart av IslamQA.no.