Spørsmål:
Mange stiller min kone og meg spørsmål som; Er du gravid? Noen planer? Oppdateringer? Termindato? Disse spørsmålene og lignende blir stilt selv i offentligheten og med høy stemme. Dette er ubehagelig da min kone og jeg er veldig sjenerte. En bror ble veldig opprørt da jeg ba han om ikke å spørre. Vi vil gjerne spørre om det er tillatt for folk å stille slike private spørsmål? Nå når min kone er gravid, kreves det av oss å erklære graviditeten? Er det en offentlig eller privat sak? Vennligst gi meg råd sammen med kilder.
Svar:
Lovpriset være Allah.
Mange mennesker tråkker over grensen når de snakker med andre, og innehar ikke god holdning eller beskjedenhet. Grunnen til dette er uvitenhet og mangel på interesse i utviklingen av en god holdning eller gode manerer. Dette inkluderer hva mange mennesker gjør for å blande seg i det som ikke angår dem, når de spør om folks private saker.
Det ble fortalt av Abu Hurayrah (måtte Allah være fornøyd med ham) at Allahs Sendebud (fred være med ham) sa:
«En del av det å være en god muslim innebærer å forlate det som ikke angår ham.»
[Rapportert av at-Tirmidhi (2318), og erklært som sahih av al-Albani]
Ibn Rajab sa i Jami al-Uloom wal-Hikam (1/114-116):
Denne hadithen representerer et viktig prinsipp for etikette. Imam Abu Amr ibn as-Salah fortalte at Abu Muhammed ibn Abi Zayd, malikienes imam i sin tid, sa: «Alle gode manerer og etiketter er basert på fire hadither:
- Profeten (fred være med ham) sa: ‘Enhver som tror på Allah og Den Siste Dagen la ham snakke godt eller tie.’
- Profeten (fred være med ham) sa: ‘En del av det å være en god muslim innebærer å forlate det som ikke angår ham.’
- Profeten (fred være med ham) sa: ‘Ikke bli sint.’
- Profeten (fred være med ham) sa: ‘Den troende elsker for sin bror det han elsker for seg selv.’»
Hadithenes betydning er at en del av det å være en god muslim er at man avstår fra å gjøre eller si det som ikke angår ham, og at man gjør og sier kun det som angår ham. Som regel er det som menes med dette, å avstå fra det som ikke angår en person ved å vokte sin tunge mot tomt prat.
I al-Musnad (1/201) er det fortalt av al-Hasan at Profeten (fred være med ham) sa: «En del av det å være en god muslim er å snakke lite om det som ikke angår ham.» [Al-Arnaoot sa: «Den er hasan på grunn av sitt bekreftende bevis.»]
Umar ibn Abdul-Aziz (måtte Allah være barmhjertig med ham) sa: «Den som anser sitt ord som å være en del av sine gjerninger, snakker lite unntatt av det som angår ham.» Og det er som han sa, at mange ikke ser på sine ord som å være en del av sine gjerninger, så de er uforsiktige og passer ikke på hva de sier. Men Allah har uttalt at det ikke er noe særlig godt i mye av hva folk snakker om seg imellom. Han sier (oversettelse av betydningen):
«Det er ikke noe godt i mye av det som er av folks hemmelige samtaler, bortsett fra de som oppfordrer til sadaqah (veldedighet i Allahs vei), rettferdige gjerninger eller å sette ting rett mellom mennesker. Og den som gjør det ovennevnte og som ønsker Guds velbehag og ingenting annet i denne verdens anliggender, Allah vil gi ham stor belønning.»
[Koranen 4:114]
At-Tirmidhi og Ibn Majah berettet fra Umm Habibah at Profeten (fred være med ham) sa:
«Alt det som Adams sønn sier telles mot ham og ikke for ham, bortsett fra å påby det gode og forby det onde, samt å ihukomme Allah, Den Glorifiserte og Opphøyde.»
[Den ble klassifisert som da’if (svak) av al-Albani i Da’if at-Tirmidhi]
Noen mennesker, som var med Sufyan ath-Thawri, utalte at de fant denne hadithen merkelig, og Sufyan sa: «Hvorfor finner dere dette rart? Allah sier (oversettelse av betydningen): ‘Det er ikke noe godt i mye av det som er av folks hemmelige samtaler, bortsett fra de som oppfordrer til sadaqah (veldedighet i Allahs vei), rettferdige gjerninger eller å sette ting rett mellom mennesker.’ [Koranen 4:114].»
At-Tirmidhi berettet at Anas (måtte Allah være fornøyd med ham) sa:
«En av følgesvennene til Profeten (fred være med ham) døde, og en mann sa: ‘Gledelige nyheter til ham om Paradiset.’ Allahs Sendebud (fred være med ham) sa: ‘Du vet ikke, kanskje han snakket om det som ikke angikk ham, eller at han var gjerrig på noe som han kunne klart seg uten.’» [Klassifisert som sahih av al-Albani i as-Silsilah as-Sahihah, 3103]
Beretninger som dette med lignende betydning, ble fortalt via en rekke beretterkjeder av Profeten (fred være med ham), og i noen av disse sies det at mannen ble drept som martyr.
Al-Munawi sa i Fayd al-Qadir (7/3):
«Det er mulig at det som er ment, er at det å stille noen for mange spørsmål om hans situasjon, inkluderer det å spørre om det som ikke angår ham. Det kan føre til forlegenhet for den som blir spurt, fordi man kan foretrekke å ikke fortelle noen om sin situasjon. Og dersom man forteller, kan man føle seg opprørt over det, og hvis man lyver eller prøver å gi indirekte svar, kan man fremdeles føle seg opprørt. Hvis man overser andres spørsmål, så vil det anses som dårlig oppførsel.»
Det er rapportert fra noen av salaf som peker på dette temaet om etikette:
Amr ibn Qays al-Mala’i sa: «En mann gikk forbi Luqman og det var folk med ham. Mannen sa til Luqman: ‘Er du ikke en slave til en viss slekt?’ Han sa: ‘Ja.’ Mannen sa: ‘Pleide du ikke å beite sauer ved det og det fjellet?’ Han sa: ‘Ja.’ Mannen sa: ‘Så hvordan har du endt opp slik jeg ser deg nå?’ Han sa: ‘Ved å snakke sant og tie lenge om det som ikke angår meg.’»
Muwarriq al-Ijli sa: «‘Det er noe som jeg har søkt etter i mange år, men som jeg ikke har vært i stand til å nå, og som jeg aldri vil slutte å søke etter.’ De sa: ‘Hva er det?’ Jeg sa: ‘Å avstå fra det som ikke angår meg.’»
Begge rapportene ble berettet av Ibn Abi ad-Dunya.
Abu Ubaydah fortalte at al-Hasan al-Basri sa: «Et av tegnene på at Allah vender seg bort fra en person, er at han blir involvert i det som ikke angår ham, som igjen er et tegn på at Allah, Den Glorifiserte og Opphøyde, har etterlatt ham til seg selv.»
Det ovennevnte viser folk hvordan man skal ta i bruk denne viktige holdningen og etiketten, og hvordan folk skal samhandle med hverandre i samsvar med Profetens og de rettskafnes veiledning.
For mer informasjon om denne viktige etiketten som mangler blant mange mennesker, se kommentaren til hadith nr. 12 i Jami al-Uloom av Ibn Rajab al-Hambali (måtte Allah være barmhjertig med ham), hvor det er en nyttig diskusjon under overskriften: Mu’allim fi tarbiyah an-nafsi min husni islami al-mari tarkuhu ma la ya’nihi, skrevet av Abdul-Latif ibn Muhammed al-Hasan, i al-Bayan bokserie utgitt av al-Muntada al-Islam i London.
Og Allah vet best.
Denne fatwaen er basert på IslamQA.com sin fatwa: It is part of etiquette to refrain from asking people about their private affairs (oppsøkt 26.01.15).
