Hvem er forfatterne av «De seks bøkene» og er innholdet i dem autentisk?

Svar:

Lovpriset være Allah.

Forfatterne av «De seks bøkene» er:

1. Imam al-Bukhari
2. Imam Muslim
3. Imam Abu Dawood
4. Imam at-Tirmidhi
5. Imam an-Nasa’i
6. Imam Ibn Majah

Her følger litt informasjon om hver og en av dem:

1. Imam al-Bukhari

Hans fulle navn var Abu Abdillah Muhammed ibn Ismail ibn Ibrahim ibn al-Mughirah ibn Bardizbah al-Ja’fi al-Bukhari. Bestefaren hans var al-Mughirah, en slave frigjort av al-Yaman al-Ja’fi, Bukharas guvernør. Etter at han ble muslim, tok han bestefarens navn. Imam al-Bukhari ble født i Bukhara i 194 e.h. Han vokste opp foreldreløs, og allerede før han var ti år, begynte han å lære hadither utenat. Som ung mann dro han til Mekka for å utføre hajj. Han ble værende i Mekka en stund, hvor han lærte fra fiqh-, usool- og hadith-lærde. Deretter begynte han å reise fra en islamsk region til en annen i løpet av de neste seksten årene. Han besøkte mange kunnskapssentre hvor han samlet inn Profeten (fred være med ham) sine hadither, inntil han hadde samlet inn over 600.000 hadither. Han refererte til 1000 hadith-lærde og diskuterte hadithene med dem. Disse lærde var kjente for sin oppriktighet, gudfryktighet og sterke tro. Fra dette enorme antall hadither satte han sammen boken as-Sahih, etter å ha fulgt de mest nøyaktige vitenskapelige metodene i sin forskning. Mest av alt tok han hensyn til autentisitet, ved å skille mellom sahih (autentiske) hadither og da’if (svake) hadither. Dette er i tillegg til fortellernes troverdighet og pålitelighet. Han skrev ned de sterkeste hadithene i sin bok, men den inneholdt ikke alle sterke hadither. Bokens fulle tittel er al-Jami as-Sahih al-Musnad min Hadith Rasoolillah (fred være med ham) wa Sunanihi wa Ayyamihi.

Bukharas guvernør ville at al-Bukhari skulle komme hjem til ham for å undervise barna hans og lese hadither for dem. Men al-Bukhari nektet og skrev til guvernøren: «Kunnskap søkes i sitt eget hjem», som betyr at kunnskap oppsøkes og ikke tilkalles. Den som ville lære av de kunnskapsrike, burde dra til dem i moskeen eller i deres hjem. Derfor hatet guvernøren ham, og beordret at han skulle bli utvist fra Bukhara. Han dro derfor til en landsby, Khantank, i nærheten av Samarqand, hvor han hadde noen slektninger. Han bosatte seg der frem til han døde i 256 e.h, 62 år gammel. Måtte Allah ha barmhjertighet med ham.

2. Imam Muslim

Hans fulle navn var Muslim ibn al-Hajjaj ibn Muslim al-Qushayri an-Naysaboori, Abul-Husain. Han var en av de fremste og meste kunnskapsrike lærde innen hadith. Han ble født i Naysaboor i 204 e.h, på samme dag som imam ash-Shafi’i døde. Han studerte i Naysaboor, og da han vokste opp, reiste han til Irak og Hijaz for å lære hadither. Han hørte og samlet inn hadither fra mange shaykher, og mange hadith-lærde berettet i ettertid hadither fra han. Hans mest kjente bok er hans Sahih, kjent som Sahih Muslim, og er regnet som en av «De seks bøkene». Han brukte nesten 15 år på å sammenstille boken, som er nummer to etter Sahih al-Bukhari i status og styrke. Mange hadith-lærde har skrevet kommentarer til hans Sahih.

Boken hans inkluderer også Kitab at-Tabaqat, Kitab al-Jami og Kitab al-Asma, samt annet arbeide som finnes i trykt og håndskrevet form. Han døde i byen Nasarabad, i nærheten av Naysaboor i 261 e.h., 57 år gammel. Måtte Allah ha barmhjertighet med ham.

3. Imam Abu Dawood

Hans fulle navn var Sulayman ibn al-Ash’ath ibn Shaddad ibn Amr ibn Ishaq ibn Bashir al-Azdi as-Sijistani, fra Sijistan. Abu Dawood var sin tids fremste hadith-lærd. Han er forfatteren av as-Sunan, som er en av «De seks bøkene». Han ble født i 202 e.h. Han reiste til Bagdad, hvor han møtte imam Ahmad ibn Hambal, som han bodde sammen med, lærte av og lignet på. Han reiste også til Hijaz, Irak, Khurasan, Syria og Egypt, samt til de ytterste grensene av den islamske verden. An-Nasa’i, at-Tirmidhi og andre lærde berettet hadither fra han. Han oppnådde den høyeste graden av gudfryktighet og rettskaffenhet. Hans bok as-Sunan inkluderer over 5300 hadither.

Kalifen, Abu Ahmad Talhah (al-Muwaffaq al-Abbasi) ba ham om tre ting: Det første var at han skulle flytte til Basra og bosette seg der slik at de som søkte kunnskap, kunne komme til ham, som igjen ville føre til at flere ville bosette seg der. Det andre var at han skulle lære bort as-Sunan til kalifens barn. Det tredje var at han skulle gi spesialundervisning til hans barn, da kalifens barn ikke burde sitte sammen med vanlige folk. Abu Dawood sa til ham: «Når det gjelder den første saken; ja. Når det gjelder den andre saken; ja. Når det gjelder den tredje saken; aldri i verden! Dette fordi alle er likeverdige når det gjelder kunnskap». Så al-Muwaffaq al-Abbasis sønner pleide å delta i hans undervisning, men satte seg adskilt bak et forheng/vegg isolert fra andre folk. Han ble værende i Basra inntil hans død i 275 e.h. Måtte Allah ha barmhjertighet med ham.

4. Imam at-Tirmidhi

Hans fulle navn var Muhammed ibn Isa ibn Soorah ibn Moosa ibn ad-Dahhak as-Salami at-Tirmidhi, Abu Isa. Han kom fra Tirmidh, en by i Transoxiana, som han også ble oppkalt etter. Han var en av de fremste imamene innen hadith og memorering (utenatlæring). Han ble født i 209 e.h. og studerte under al-Bukhari. De hadde samtidig noen av de samme lærerne. Han begynte å søke etter hadither ved å reise til Khurasan, Irak og Hijaz. Han ble kjent for sin memorering av hadither, sin troverdighet og sin rikelige kunnskap. Hans shaykher var blant annet Ahmad ibn Hambal og Abu Dawood as-Sijistani. Han satte sammen boken al-Jami som regnes som en av «De seks bøkene». I denne boken undersøkte han hadither detaljert, noe som var nyttig for fiqh-studenter, fordi de fleste hadithene han nevnte, omhandlet fiqh-kjennelser og regler. I boken nevnte han isnader (myndighetskjeder som vitner om den historiske ektheten til en bestemt hadith), samt at han listet opp hvilke av sahabah (følgesvenner) som berettet den enkelte hadith, og hvilke hadither han mente var sahih (autentiske) eller da’if (svake). Han avklarte videre hvem blant fuqaha (fiqh-eksperter) som aksepterte de ulike hadithene og hvem som ikke gjorde det. Hans bok, al-Jami, er den mest omfattende boken av alle bøkene til al-Sunan, og er den mest nyttige for hadith-lærde og fiqh-eksperter. Hans arbeide inkluderer også Kitab ash-Shama’il an-Nabawiyyah og al-Ilal fil-Hadith. Han var blind den siste delen av livet sitt, etter at han hadde reist rundt og samlet sahih beretninger fra fremstående og respekterte lærde. Han døde i 279 e.h., 70 år gammel. Måtte Allah ha barmhjertighet med ham.

5. Imam an-Nasa’i

Hans fulle navn var Ahmad ibn Shu’aib ibn Ali ibn Sinan ibn Bahr ibn Dinar an-Nasa’i, Abu Abdir-Rahman. Han kom fra Nasa, en by i Khurasan, som han ble også oppkalt etter (nasawi eller nasa’i). Han ble født i 215 e.h. og var en av de fremste hadith-lærde i sin tid. Hans kommentarer på al-jarh wat-tadil (studien av hadith-beretternes troverdighet) er høyt verdsatt av hadith-lærde. Al-Hakim sa: «Jeg hørte Abul-Hasan ad-Daraqutni si flere ganger: ‘Abu Abdir-Rahman er den fremste blant alle hadith-lærde, og han er den beste i sin tid til å vurdere hadith-berettere.’»

Han var særdeles gudfryktig og rettferdig, og pleide jevnlig å utføre den beste formen for fasting (Dawoods fasting), som han gjorde annenhver dag. Han bodde i Egypt hvor hans bøker ble kjent, og hvor folk lærte fra han. Senere flyttet han til Damaskus hvor han døde, mandag 13. safar 300 e.h., 85 år gammel. Måtte Allah være barmhjertig med ham.

6. Imam Ibn Majah

Hans fulle navn var Muhammed ibn Yazid ar-Rab’i al-Qazwayni, Abu Abdillah. Hans far, Yazid, var kjent som Majah, så han var kjent som Ibn Majah. Navnet «ar-Rab’i» viser til Rabi’ah, som han ble oppkalt etter, fordi hans far var en frigjort slave til Rabi’ah. Han var en berømt hafidh og forfatter av en hadith bok kalt as-Sunan. Han ble født i Qazwayn som han ble oppkalt etter, i 209 e.h. Han reiste til Irak, Basra, Kufa, Bagdad, Mekka, Syria, Egypt og ar-Rai for å skrive ned hadither. Han skrev tre bøker i løpet av sine reiser, hvor den ene var en bok om tafsir. Den andre var en historisk bok, hvor han sammenstilte rapporter fra individer som hadde skrevet ned beretninger om sunnahen fra sahabahs tid frem til sin egen tid. Den tredje var hans bok, as-Sunan, som regnes som en av «De seks bøkene». Ibn Majah døde mandag 22. ramadan, 273 e.h., 64 år gammel. Måtte Allah ha barmhjertighet med ham.

Kjennelsen over hadithene i disse bøkene

Når det gjelder Sahih al-Bukhari og Sahih Muslim, aksepterer ummahen hadithene som står i disse bøkene. De er enige om at alt i dem er sahih og autentisk, bortsett fra noen få skrifter som al-Bukhari og Muslim selv forklarte i sine bøker, enten eksplisitt eller implisitt, hvorfor de ikke var sahih. Dette ble igjen bekreftet senere av lærde som skrev kommentarer til disse to bøkene, som shaykhul-islam Ibn Taymiyyah (måtte Allah ha barmhjertighet med ham). Når det gjelder de andre Sunan-bøkene, finnes det noen svake hadither her og der. Noen er nevnt som svake av forfatteren selv, mens andre har blitt påpekt som svake hadither av andre hadith-lærde. De pekte ikke ut alle svake hadither, da de fortalte hadither med sin isnad, som gjorde det lett for hadith-lærde å skille mellom autentiske hadither og svake hadither ved å kontrollere beretterkjeden, og dermed vurdere hvem som var troverdige og hvem som var ikke var det.

Blant de mest kjente hadith-lærde på dette området var: Ahmad, ad-Daraqutni, Yahya ibn Ma’in, Ibn Hajar, adh-Dhahabi, al-Waqi og al-Sakhawi. Blant nyere tids hadith-lærde finner vi: al-Albani, Ahmad Shakir og andre. Måtte Allah ha barmhjertighet med dem alle.

Og Allah vet best.

Dette er en oversettelse av IslamQA.com sin fatwa: The authors of the Six Books (oppsøkt 24.11.13).