Spørsmål:
Hvor alvorlig er det å begå selvmord selv ved alvorlige depresjonstilfeller der den syke personen ikke er klar over konsekvensene han/hun gjør? Finnes det formildende omstendigheter for en muslim som begår selvmord på grunn av psykiske lidelser som depresjon?
Svar:
Lovpriset være Allah.
Selvmord er en stor synd. Den som gjennomfører det står overfor en advarsel om en evighet i Helvetesilden, der Allah vil straffe ham med de midlene han begikk selvmord med. Det ble berettet fra Abu Hurayrah (måtte Allah være fornøyd med ham) at Profeten (fred være med ham) sa: «Den som kaster seg selv ned fra et fjell og dreper seg selv, vil kaste seg selv ned i Helvetesilden for all evighet. Den som drikker gift og dreper seg selv, vil nippe til det i Helvetesilden for all evighet. Den som dreper seg selv med et stykke jern, vil ha det jernet i hånden, og trenge det inn i sin buk i Helvetesilden for all evighet.» [Berettet av Al-Bukhari, 5442; Muslim, 109]
Det ble berettet av Thabit ibn Dahhak (måtte Allah være fornøyd med ham) at Allahs Sendebud (fred være med ham) sa: «Den som dreper seg selv med noe, vil bli straffet med det på Dommedagen.» [Berettet av Al-Bukhari, 5700; Muslim, 110]
Det ble berettet at Jundub ibn Abdullah (måtte Allah være fornøyd med ham) sa: «Allahs Sendebud (fred være med ham) sa: ‘En mann, blant de som kom før dere, ble såret. Han fikk panikk og tok en kniv og kuttet hånden sin, og blødningen stoppet ikke før han døde. Allah sa: "Min slave har fremskyndet sin død; Jeg har forbydd Paradiset for ham."’» [Berettet av Al-Bukhari, 3276; Muslim, 113]
Den troende må være tålmodig og søke Allahs hjelp, og forstå at uansett hvilke vanskeligheter som rammer ham i denne verden – uansett hvor vanskelig det er – så er straffen i det hinsidige verre enn det. Det er ikke akseptabelt ifølge noen som tenker klart, å løpe vekk fra ørkenens varme og kaste seg selv i ilden. Hvordan kan han flykte fra midlertidig motgang og vanskeligheter – som uunngåelig vil opphøre – til en endeløs straff som ikke har noen slutt?
En muslim må reflektere over at han ikke er den eneste i denne verden som er rammet av katastrofer og motgang. Katastrofer har rammet selv de beste av menneskeheten, nemlig profetene, budbringerne og de rettskafne. Samtidig har katastrofer også rammet ikke-muslimer. Katastrofer er en del av den naturlige orden, og nesten ingen er trygge fra det.
Hvis den troende håndterer motgang godt og er tålmodig, vil det være med på å få ham til å vende tilbake til Allah. Samtidig som han strever hardt i tilbedelse og gode gjerninger, vil katastrofen være bra for ham, og det vil være soning for hans synder, og kanskje vil han møte Allah uten syndenes byrder.
Profeten (fred være med ham) sa: «Ingen smerte, motgang, sykdom eller sorg rammer en troende, ikke engang bekymring rammer ham, uten at noen av hans dårlige gjerninger vil bli sonet.» [Berettet av Al-Bukhari, 5642; Muslim, 2573]
At-Tirmidhi (2399) berettet at Abu Hurayrah (måtte Allah være fornøyd med ham) sa: «Allahs Sendebud (fred være med ham) sa: ‘Katastrofer vil fortsette å ramme troende menn og kvinner i seg selv, deres barn og deres rikdom, helt til de møter Allah uten syndenes byrder.’» [Klassifisert som sahih av Al-Albani i Silsilah al-Ahadith as-Sahihah, 2280]
Og Allah vet best.
Denne fatwaen er basert på IslamQA.com sin fatwa: Ruling on committing suicide because of depression (oppsøkt 14.12.13).
