Spørsmål:
Jeg har fått høre at Imam Abu Hanifah ba fajr-bønn med wudooen fra isha-bønn i 40 år sammenhengende, at Imam Ahmad ba 300 frivillige bønner daglig og resiterte hele Koranen daglig, og lignende gjerninger av andre store personligheter i islam. Hvis dette er sant, er mitt spørsmål: Islam er en religion med moderasjon som tar avstand fra å gå til det ekstreme i å utføre tilbedelseshandlinger. Dette er bevist av tekster fra Koranen og sunnah, og det normale menneskesinn aksepterer kun middelveien i tilbedelse. Det som fascinerer meg er hvordan slike store jurister i islam ikke forstod dette poenget, og utførte tilbedelseshandlinger som tydelig reflekterer ekstremisme i gudfryktighet. Jeg trenger deres avklaring på denne saken.
Svar:
All lovprisning tilhører Allah, Herren over verdenene.
Det er ingen tvil om at moderasjon i tilbedelse er den veletablerte sunnahen fra Profeten (fred være med ham) i ord og handlinger. Faktisk kom Profeten (fred være med ham) over en mann som ba på en stein og han (Profeten) dro mot Mekka og var der en stund, og da han kom tilbake så han at mannen fortsatt ba slik han hadde forlatt ham. Da stod Profeten (fred være med ham) og holdt hendene sine sammen, og han sa: «Å, folk, dere bør overholde moderasjon (og han gjentok dette tre ganger). For Allah blir ikke lei (av å gi belønning) men du blir sliten (av å gjøre gode gjerninger) inntil du blir lei.» [Ibn Majah, Ibn Hibban og Abu Ya’la]
Det at noen rettskafne forgjengere utførte fajr-bønn i et gitt antall år med wudooen fra isha, og at de pleide å stå i bønn gjennom hele natten, og at de fastet sammenhengende og så videre – mange av disse beretningene er dha’if (svake). Shaykhul-Islam Ibn Taymiyyah (måtte Allah ha barmhjertighet med ham) sa: «… Det som er nevnt om de som alltid pleide å stå hele natten i bønn, eller at de pleide å be fajr-bønnen med renselsen fra isha gjennom flere år, selv om mye av det som er rapportert om dette er dha’if (svakt). Abdullah Ibn Mas’ood sa til sine venner: ‘Du faster mer og ber mer enn følgesvennene til Muhammed (fred være med ham), mens de var bedre enn dere.’ De spurte: ‘Hvorfor sier du det, å Abu Abdur-Rahman?’ Han svarte: ‘Fordi de var mer asketiske enn dere i dette verdslige livet, og de var mer begjærlige etter det hinsidige.’»
Til og med beretningene som ble bekreftet om de rettskafne forgjengere er forstått som en antydning til at de pleide å gjøre dette noen ganger når de var energiske, men de var ikke vant til å gjøre det regelmessig. Ash-Shatibi (måtte Allah ha barmhjertighet med ham) uttalte dette i Al-i’tisam når han sa: «... Når det gjelder bevisene som er rapportert om at de ber fajr-bønn med renselsen fra isha, og står i bønn gjennom hele natten, og faster gjennom hele året og så videre, så kan dette være betinget av at de ikke gjorde dette regelmessig. Snarere pleide de å gjøre dette for å gripe muligheten når de var energiske, og når en annen tid kommer igjen når de føler seg energiske, ville de gjøre det igjen, hvis det ikke ville føre til forsømmelse av det som skulle prioriteres fremfor det. Og dermed kan det hende at denne energien varte lenge for ham, og at han kanskje ikke gjorde det hver gang, men tanken er at de pleide å gripe muligheten til å gjøre det til enhver tid.»
Ash-Shatibi forklarte saken videre ved å si at en mukallaf (en som er ansvarlig for sine gjerninger), om han føler seg sliten eller ikke, når han utfører en tilbedelseshandling regelmessig, så er ikke det et varig forhold. Det er heller et relativt forhold som varierer etter menneskets ulikhet innen kroppslig styrke og viljestyrke, eller etter styrken i deres tro, og så videre. Derfor bør vi forstå at handlingene som de tidligere forgjengerne pleide å gjøre regelmessig ikke var vanskelig for dem å gjøre, selv om det som er mindre enn det er vanskelig for oss.
På den annen side, å strebe hardt i tilbedelseshandlinger, som å noen ganger be hele natten lang, eller å noen ganger faste regelmessig og så videre, er en tillatt handling, og det er ikke en overdreven handling. Shaykhul-Islam Ibn Taymiyyah (måtte Allah ha barmhjertighet med ham) sa: «Når det gjelder å faste kontinuerlig noen dager i året, så pleide Profeten (fred være med ham) å gjøre det, som når han pleide å faste inntil folk ville si at han aldri bryter fasten, og han pleide å bryte fasten (dvs. at han ikke fastet) inntil folk ville si at han aldri faster. Det samme kan sies om å stå hele natten i bønn gjennom noen netter, som de siste ti dagene i ramadan, eller å stå hele natten i bønn i noen andre dager, da dette er bekreftet i sunnahen.»
Uansett bør vi finne unnskyldninger for de rettskafne forgjengerne som anstrengte seg ytterst der vi tror de handlet annerledes enn sunnahen. Sannelig er tilbedelsen til den hvis hjerte er brent av frykt for Helvetesilden, ikke lik den som er lat og doven som vår. Vi ber Allah om å rette opp våre forhold og veilede oss til den rette vei.
Allah vet best.
Denne fatwaen er basert på Islamweb.net sin fatwa: How we should understand the Salaf's striving hard in worship (oppsøkt 19.02.14).
