Hvilke etiketter er det for å gjøre du’a?

Svar:

Lovpriset være Allah.

For det første:

Allah elsker å bli påkalt, og Han oppfordrer til det i enhver ting. Han er sint på den som ikke spør Ham og Han oppfordrer Sine slaver til å påkalle Ham. Allah sier (oversettelse av betydningen):

«Og deres Herre sa: ‘Påkall Meg (dvs. tro på Min Enhet (islamsk monoteisme) og be meg om alt), Jeg vil svare på deres (påkallelse).’»
[Koranen 40:60]

Du’a er veldig viktig i islam, så viktig at Profeten (fred være med ham) sa: «Du’a er tilbedelse.» [Berettet av at-Tirmidhi, 3372; Abu Dawood, 1479; Ibn Majah, 3828; klassifisert som sahih av Al-Albani i Sahih at-Tirmidhi, 2590]

For det andre:

Etikette for du’a:

1. At den som gjør du’a tror på tawhid når det gjelder Allahs guddommelighet, herredømme, navn og attributter. Hans hjerte er da fylt med tawhid. For at Allah skal svare på ens du’a, er det vesentlig at personen lystrer sin Herre ved å adlyde Ham og ikke være ulydig mot Ham. Allah sier (oversettelse av betydningen):

«Og når Mine slaver spør deg (å Muhammed) angående Meg, så (svar dem): Jeg er sannelig nær (dem ved Min Kunnskap). Jeg svarer på den bedendes bønn når han påkaller Meg (uten mellommann eller forbeder). Så la dem adlyde Meg, og tro på Meg, slik at de kan bli ledet på rett vei.»
[Koranen 2:186]

2. Oppriktighet overfor Allah alene når man gjør du’a. Allah sier (oversettelse av betydningen):

«Og de ble ikke pålagt annet enn å tilbe Allah, og tilbe ingen annen enn Ham Alene (å avstå fra å tilskrive partnere til Ham)...»
[Koranen 98:5]

Du’a er tilbedelse, slik Profeten (fred være med ham) sa, så oppriktighet (ikhlas) er en betingelse for at den skal bli akseptert.

3. Vi bør påkalle Allah gjennom Hans aller vakreste navn. Allah sier (oversettelse av betydningen):

«Og (alle) de Vakreste Navn tilhører Allah, så påkall Ham gjennom dem, og forlat selskapet til de som lyver eller fornekter (eller ytrer ugudelig tale mot) Hans Navn.»
[Koranen 7:180]

4. Vi bør lovprise Allah slik Han fortjener før vi påkaller Ham. At-Tirmidhi (3476) berettet at Fadalah ibn Ubayd (måtte Allah være fornøyd med ham) sa: «Mens Allahs Sendebud (fred være med ham) satt, kom en mann inn og ba og sa: ‘Å Allah, tilgi meg og ha nåde over meg.’ Allahs Sendebud (fred være med ham) sa: ‘Du har forhastet deg, å tilbeder. Når du har bedt og sitter, lovpris Allah slik Han fortjener å bli lovprist, og send velsignelser over meg, deretter kall på Ham.’» Ifølge en annen versjon (3477): «‘Når en av dere ber, la ham begynne med å lovprise Allah, la ham deretter sende velsignelser over Profeten (fred være med ham), la ham så be om hva enn han måtte ønske etter det’. Så ba en annen mann etter det, og han lovpriste Allah og sendte velsignelser over Profeten (fred være med ham). Profeten (fred være med ham) sa: ‘Å, tilbeder; be, og du vil bli besvart.’» [Klassifisert som sahih av Al-Albani i Sahih at-Tirmidhi, 2765, 2767]

5. Vi bør sende velsignelser over Profeten (fred være med ham) slik han sa: «Enhver du’a er blokkert inntil du sender velsignelser over Profeten (fred være med ham).» [Berettet av at-Tabarani i Al-Awsat, 1/220; klassifisert som sahih av Al-Albani i Sahih al-Jami, 4399]

6. Å vende seg mot qibla. Muslim (1763) berettet at Umar ibn al-Khattab (måtte Allah være fornøyd med ham) sa: «På Badr-dagen så Allahs Sendebud (fred være med ham) på mushrikin som var ett tusen sterke, og hans følgesvenner utgjorde 319. Deretter vendte Allahs Profet seg (fred være med ham) mot qibla, strakk frem hendene sine og begynte å rope ut til sin Herre: ‘Å Allah, skjenk meg det Du har lovet meg. Å Allah, gi meg det Du har lovet meg. Å Allah, hvis denne lille gruppen muslimer forgår, vil Du ikke bli tilbedt på jorden.’ Han fortsatte å rope ut til sin Herre, hans hender utstrakt, vendt mot qibla, inntil hans kappe falt fra hans skuldre…»

An-Nawawi (måtte Allah ha barmhjertighet med ham) sa i Sharh Muslim: «Dette viser at det er mustahabb å vende seg mot qibla når man gjør du’a, og å løfte opp hendene.»

7. Å løfte hendene. Abu Dawood (1488) berettet at Salman (måtte Allah være fornøyd med ham) sa: «Allahs Sendebud (fred være med ham) sa: ‘Din Herre, måtte Han være velsignet og opphøyet, er god og mest generøs og Han er for snill til å la Sin slave, om han løfter sine hender mot Ham, få dem tomme tilbake.’»
[Klassifisert som sahih av Shaykh Al-Albani i Sahih Abi Dawood, 1320]

Håndens flate bør være løftet mot himmelen, som en ydmyk tjener som håper på å bli gitt noe. Abu Dawood (1486) berettet fra Malik ibn Yasar (måtte Allah være fornøyd med ham) at Allahs Sendebud (fred være med ham) sa: «Når du påkaller Allah, påkall Ham med håndflatene, ikke med dems bakside.»
[Klassifisert som sahih av Shaykh Al-Albani i Sahih Abi Dawod, 1318]

Bør hendene holdes sammen når de løftes, eller bør det være en åpning mellom dem?

Shaykh Ibn Uthaymin (måtte Allah ha barmhjertighet med ham) anga i Ash-Sharh al-Mumti (4/25) at de burde holdes sammen. Det han sa var: «Når det gjelder å separere dem og holde dem langt fra hverandre, er det intet grunnlag for det i sunnah eller i de lærdes tekster.»

8. Å ha sikker tro på at Allah vil svare, og fokusere med ordentlig tilstedeværelse i sinnet, fordi Profeten (fred være med ham) sa: «Kall på Allah når du er sikker på et svar og husk at Allah ikke vil besvare en du’a som kommer fra et uaktsomt og likegyldig hjerte.» [Berettet av At-Tirmidhi, 3479; klassifisert som hasan av Shaykh Al-Albani i Sahih at-Tirmidhi, 2766]

9. Å be regelmessig. En person burde påkalle sin Herre for hva enn han ønsker av gode ting i denne verden og livet etter dette, og han burde bønnfalle Allah i du’a, og ikke søke et raskt svar, fordi Profeten (fred være med ham) sa: «Slaven vil motta et svar så lenge hans du’a ikke involverer synd eller oppløsning av familiebånd, og så lenge han ikke er i hastverk.» Det ble sagt: «Hva betyr det å være i hastverk?» Han sa: «Når han sier: ‘Jeg gjorde du’a, og jeg gjorde du’a, og jeg har ikke sett noe svar.’, og han blir frustrert, og slutter å gjøre du’a.» [Berettet av Al-Bukhari, 6340; Muslim, 2735]

10. Man skal være bestemt i sin du’a, fordi Profeten (fred være med ham) sa: «Ingen av dere skal si, ‘Å Allah, tilgi meg hvis Du ønsker. Å Allah, ha nåde over meg hvis Du ønsker.’ La han være bestemt i sin bønn, for Allah kan ikke bli tvunget.» [Berettet av Al-Bukhari, 6339; Muslim, 2679]

11. Bønnfalling, ydmykhet, håp og frykt. Allah sier (oversettelse av betydningen):

«Påkall Herren med ydmykhet og i det skjulte.»
[Koranen 7:55]

«Sannelig, de pleide å skynde seg for å gjøre gode gjerninger, og de pleide å kalle på Oss i håp og frykt, og de pleide å ydmyke seg framfor Oss.»
[Koranen 21:90]

«Og kom i hu din Herre i ditt indre, ydmykt og i frykt, og uten høye ord, ved morgen og kveld.»
[Koranen 7:205]

12. Å gjøre du’a tre ganger. Al-Bukhari (240) og Muslim (1794) berettet at Abdullah ibn Mas’ood (måtte Allah være fornøyd med ham) sa: «Mens Allahs Sendebud (fred være med ham) ba mot Kaba, satt Abu Jahl og etterfølgerne hans i nærheten. De hadde slaktet en kamel dagen før og Abu Jahl sa: ‘Hvem av dere vil gå og hente mageinnholdet fra kamelen til sønn av den og den, og legge det på ryggen til Muhammed når han prostrerer?’ Den verste av dem gikk og hentet det, og da Profeten (fred være med ham) prostrerte, plasserte han det mellom skuldrene hans. De begynte å le, lent mot hverandre. Jeg sto der og så på, og hvis jeg hadde hatt styrke, ville jeg ha løftet det opp fra ryggen til Allahs Sendebud (fred være med ham). Profeten (fred være med ham) forble i prostrasjon, uten å løfte opp hodet, helt til noen dro og fortalte det til Fatimah. Hun kom med Juwayriyah og løftet det fra ham, så snudde hun seg mot dem og irettesatte dem. Da Profeten (fred være med ham) hadde fullført sin bønn, hevet han stemmen og ba mot dem – og når han gjorde du’a eller bønnfalt Allah, gjentok han det tre ganger – og han sa: ‘Å Allah, straff Quraysh’ tre ganger. Da de hørte stemmen hans, stoppet de å le og ble redde på grunn av hans du’a. Så sa han: ‘Å Allah, straff Abu Jahl ibn Hisham, Utbah ibn Rabi’ah, Shaybah ibn Rabi’ah, Al-Walid ibn Uqbah, Umayyah ibn Khalaf og Uqbah ibn Abi Mu’ayt,’ og han nevnte den syvende, men jeg kan ikke huske hvem det var. Ved Den som sendte Muhammed (fred være med ham) med sannheten, jeg så de han hadde nevnt bli drept på Badr-dagen, så ble de slept og kastet i brønnen, brønnen ved Badr.»

13. Godhet av ens mat og klær (dvs. halal). Muslim (1015) berettet at Abu Hurayrah (måtte Allah være fornøyd med ham) sa: «Allahs Sendebud (fred være med ham) sa: ‘Å folk, Allah er god og aksepterer ikke annet enn det som er godt. Allah pålegger sine troende det samme som han påla sendebudene. Han sier (oversettelse av betydningen): “Å (dere) Sendebud! Spis fra tayyibat (all slags halal (tillatt) mat som Allah har tillatt (kjøtt fra slaktede, spiselige dyr, melkeprodukter, fettsyrer, grønnsaker, frukt)) og gjør rettskafne gjerninger. Sannelig, Jeg er godt kjent med det dere gjør.” [Koranen 23:51] “Å dere som tror (på Allahs enhet – islamsk monoteisme)! Spis av det tillatte som Vi har forsynt dere med.” [Koranen 2:172] Så nevnte han en mann som reiser over en lengre distanse og er ustelt og støvete, og han strekker frem sine hender mot himmelen mens han sier: ‘Å Herre, å Herre,’ men hans mat er haram, hans drikke er haram, hans klær er haram, han har blitt ernært med haram, så hvordan kan han bli besvart?»

Ibn Rajab (måtte Allah ha barmhjertighet med ham) sa: «Å sikre at ens mat, drikke og klær er halal, og at en ernæres med halal, er et middel for at ens du’a skal bli besvart.»

14. Å gjøre du’a stille og ikke høyt. Allah sier (oversettelse av betydningen):

«Påkall Herren ydmykt i det skjulte.»
[Koranen 7:55]

Og Allah lovpriste Sin tjener Zakariyah (fred være med ham) ved å si (oversettelse av betydningen):

«Da han kalte på sin Herre, en påkallelse i det skjulte.»
[Koranen 19:3]

Denne fatwaen er basert på IslamQA.com sin fatwa: Etiquette of making du’aa’ (oppsøkt 01.02.14).