Spørsmål:
Hva kan de muslimske kvinnene som har blitt overfalt og gravide som følge av voldtekt gjøre? Er det tillatt for dem å abortere fosteret eller ikke?
Svar:
Lovpriset være Allah.
Fordi muslimene har blitt så svake og ydmyket, har de, sammen med sine landområder og sin ære, blitt fritt vilt for alle. Nasjonene oppfordrer hverandre til å angripe dem fra alle kanter. Mange muslimske kvinner har ofte blitt et mål for menneskehetens jaktende ulver, som ikke frykter Allah eller noen avskrekkende midler, slik er tilfellet i mange land i den muslimske verden, og slik det har skjedd i Bosnia og Hercegovina, på Filippinene, i Tsjetsjenia, i Eritrea, og i fengslene i noen av de foraktelige systemene i den arabiske verden.
Følgende er noen viktige punkter angående kvinnen som er blitt voldtatt:
1. Den voldtatte kvinnen som gjorde sitt ytterste for å motstå disse kjeltringene og deres likesinnede er selvsagt ikke skyldig i noen synd, fordi hun ble tvunget inn i det, og den som er tvunget til å gjøre noe er ikke skyldig i synd når det gjelder kufr, som er verre enn zina (ulovlig seksuell aktivitet), som Allah sier (oversettelse av betydningen):
«… bortsett fra ham som er tvunget dertil og hvis hjerte er i ro med tro ...»
[Koranen 16:106]
Profeten (fred være med ham) sa: «Allah har tilgitt min ummah sine feil, det de glemmer, og det de er tvunget til å gjøre.»
[Berettet av Ibn Majah i al-Talaq, 2033; klassifisert som sahih av al-Albani i Sahih Sunan Ibn Majah, 1664]
Den muslimske kvinnen som har blitt offer for en voldtektsmann vil bli belønnet for å bære denne katastrofen med tålmodighet, hvis hun søker belønning hos Allah for skaden som har rammet henne. Profeten (fred være med ham) sa: «Ingen belastning eller utmattelse rammer muslimen, ei heller bekymring eller fortvilelse, selv en torn som stikker ham, uten at Allah vil bøte for hans synder på grunn av det.»
[Berettet av al-Bukhari og Muslim]
2. Unge muslimske menn bør skynde seg med å gifte seg med kvinner slik som disse som har blitt mishandlet, for å redusere deres lidelse og trøste dem, og for å oppveie deres tap av den mest dyrebare ting som de besitter, som er deres jomfrudom.
3. Med hensyn til at de tar aborter – det grunnleggende prinsippet om abort er at det er haram og at det ikke er tillatt fra befruktningsøyeblikket når det blir en ny skapning og er «plassert i et sikkert sted» [jfr. Koranen 77:21], dvs. livmoren, selv om denne skapningen er resultatet av et haram forhold, slik som zina. I tilfellet av Ghamidi-kvinnen som hadde tilstått zina og dermed ble straff obligatorisk, ba Sendebudet (fred være med ham) henne om at hun skulle reise vekk inntil etter at hun hadde født, så etter at hun hadde født, ba han henne om å reise vekk inntil barnet ble avvent.
4. Det er noen fuqaha som mener at det er tillatt å ta abort i løpet av de første førti dagene av svangerskapet. Noen av dem tillater det til og med inntil før sjelen er blåst inn i embryoet. Des sterkere unnskyldning, desto klarere er grunnen for konsesjon, og hvis det er innen de første førti dagene, betyr det at konsesjonen er mer passende.
5. Utvilsomt er voldtekt av en muslimsk kvinne, av en ond fiende, en sterk grunn for den muslimske kvinnen og hennes familie til å ta abort. For hun vil hate dette fosteret, resultatet av dette skammelige angrepet, og hun vil ønske å bli kvitt det. Så denne konsesjonen skal gis på grunn av nødvendighet, særlig i de første dagene av svangerskapet.
6. Likevel er det ingenting galt for en muslimsk kvinne som har lidd denne katastrofen å beholde fosteret, uten å bli tvunget til å kvitte seg med det. Hvis det er bestemt at det skal være i magen hennes i den vanlige terminen, og hun føder det, så vil det være et muslimsk barn, som Profeten (fred være med ham) sa: «Enhver nyfødt er født i en tilstand av fitrah (menneskets naturlige tilstand, dvs. islam).» [Berettet av al-Bukhari]. Fitrah er religionen av tawhid, dvs. islam. Det har blitt uttalt i fiqh at hvis foreldrene har ulike religioner, bør barnet følge forelderen som har den beste religionen. Dette gjelder i tilfeller hvor faren er kjent, men hva med barnet som ikke har noen far? Han er et muslimsk barn, uten tvil, og det muslimske samfunnet er forpliktet til å ivareta barnets oppvekst, å spandere på ham og oppdra ham godt. De bør ikke overlate byrden på hans stakkars, lidende mor.
Et av de grunnleggende prinsippene i islam er å lindre nød og motgang, så hvis en muslimsk jente som er opptatt av å holde seg kysk er utsatt for bestialsk aggresjon, og frykter virkningen dette kan ha på hennes rykte eller hennes ære, eller frykter at hun kan bli utstøtt eller at hun kan bli utsatt for skade slik som å bli drept, eller hun frykter at hun kan lide av psykologiske eller nevrologiske sykdommer, eller at hennes mentale helse kan bli påvirket, eller at skam kan påføres hennes familie for en sak der hun ikke er skyldig i noen synd, eller at barnet ikke vil finne noe trygt sted, så sier jeg: at hvis dette er tilfellet, er det ingenting galt i at hun aborterer fosteret før sjelen er blåst inn i det, særlig når det har blitt enkelt for en kvinne å finne ut om hun er gravid eller ikke, med fremskrittet innen medisinske muligheter for å påvise graviditet i den første uken. Jo tidligere aborten utføres, desto mer passende er denne konsesjonen.
Og Allah vet best.
Denne fatwaen er basert på Umar ibn Muhammed ibn Ibrahim Ghanim sin fatwa: Abortion of pregnancy resulting from rape (oppsøkt 19.02.14).
