Spørsmål:
Noen muslimer lurer på om de bør etablere egen jumu’ah-bønn hjemme eller et annet sted, siden jumu’ah har blitt kansellert i de lokale moskeene pga. coronaviruset. Er dette noe vi bør gjøre?
Svar:
Lovpriset være Allah.
De aller fleste lærde fra de fire madhahib (lovskolene) mener at det er ugyldig å organisere jumu’ah på denne måten. Det er pga. en rekke årsaker som at jumu’ah skal være en begivenhet som er offentlig og åpen for folket og at ritualet tydeliggjøres, noe som ikke er mulig i en privat samling. Den store majoriteten av lærde har stipulert dette. Hvis vi ser bort ifra dette kriteriet om tydeliggjørelse, så ser vi også at de ulike lovskolene har andre kriterier som gjør det vanskelig å organisere jumu’ah hjemme.
Ifølge malikiene er det et kriterium at jumu’ah holdes i moskeen, og utenfor moskeen er det ugyldig hos dem. Ifølge hambaliene og shafi'iene er det minst førti personer som kreves. Ifølge hanafi-madhaben så kan det gå for en liten gruppe folk, men selv hos dem er det uenighet i madhaben om aspekter rundt dette, så ikke alle av dem tillater det. Dermed er det klart at jumu’ah med et lite antall personer i sitt hjem er noe som er ugyldig ifølge majoriteten av lovskolene, selv hvis vi ikke tar til betraktning kriteriet om tydeliggjørelse og offentlighet.
Dette betyr likevel ikke at meningen om at tre eller fire personer er tilstrekkelig for å etablere salatul-jumu’ah, i seg selv er ugyldig. Det er en gyldig mening holdt av en gruppe lærde, men problemet dukker opp når man kommer til kriteriet om at jumu’ah er ment å være noe som er offentlig og tydelig. Så selv de som mener at en håndfull personer er nok for salatul-jumu’ah, sier at det ikke kan organiseres hjemme fordi det vil være ugyldig ifølge den store majoriteten av lærde pga. andre betingelser som ikke oppfylles. Og de som stipulerer et minimum av førti personer, sier også det vil være ugyldig med jumu’ah i ens hjem hvis man klarer å samle førti personer. Hambali juristen Ibn Rajab (måtte Allah være fornøyd med ham) diskuterer dette, og gir eksempelet av de som er i fengsel:
«Noen av de senere shafi’iene påpekte en annen grunn for at fredagsbønnen ikke ble utført i Makkah; fordi det er ment at når jumu’ah etableres så skal dette ritualet av islam tydeliggjøres, og dette er kun mulig i islams land. Dette er grunnen til at jumu’ah ikke blir utført i fengsel, selv om det er førti deltagere. Det er ingen uenighet kjent blant de lærde om dette. Fra de som nevnte dette er: Al-Hasan, Ibn Sirin, An-Nakha’i, Ath-Thawri, Malik, Ahmad, Ishaq og andre.»
[Ibn Rajab, Fath al-bari, v. 8, s. 67]
Legg merke til at han nevner at jumu’ah ikke skal utføres i fengsel fordi dette ritualet ikke kan tydeliggjøres der, selv om det er førti deltagere til stede. Det er også grunnen til at en gruppe klassiske lærde mente at jumu’ah ikke skal utføres utenfor islamske landområder, fordi på deres tid var det utenkelig at det kunne være mulig å organisere en jumu’ah i et ikke-muslimsk land hvor man åpent kunne fremvise islams ritualer. Det er alhamdulillah ikke tilfellet lenger, og det er fint mulig å organisere jumu’ah offentlig i de fleste ikke-muslimske land ved å fremvise ritualet på en tilfredsstillende måte, og dermed er ikke denne meningen særlig aktuell lenger.
Abdullah, sønnen til Imam Ahmad, sa: «Jeg spurte faren min om folket i fengselet, hvordan ber de jumu’ah? Han sa: ‘Fire’ (Dvs. fire raka’at dhuhr).» [Masa-il al-imam Ahmad riwayah ibnih Abdullah, no. 444] Legg merke til at han ikke sa at om de når et visst antall så kan de be jumu’ah. Dette viser oss at man ikke kan be jumu’ah hjemme ifølge majoriteten av lærde enten det er tre eller førti personer.
Konklusjonen er at meningen om at man kan be jumu’ah hjemme er en minoritetsmening i en minoritetsmening. Det er fordi først og fremst så oppfylles ikke antallet ifølge majoriteten av lærde. Og deretter, selv hvis antallet oppfylles, så går det imot kriteriet om at meningen med jumu’ah er å fremvise ritualet som kun er mulig hvis det gjøres offentlig. I tillegg til det er det ulike andre kriterier som brytes som det er uenighet om.
Det finnes likevel noen lærde som tillater det, så hva er best å gjøre? Å be fire raka’at dhuhr i jama’ah med familien er 100% gyldig pga. situasjonen ifølge alle. Å be jumu’ah hjemme med familien derimot er ugyldig ifølge de fleste lærde. Så å be en dhuhr som er gyldig ifølge enigheten av lærde er mye tryggere enn å be en jumu’ah som er ugyldig ifølge majoriteten av lærde. Til tross for dette, de som velger å be jumu’ah hjemme gjør det basert på en fiqh-mening så vi sier ikke at den jumu’ah de ber er ugyldig, men råder folket generelt om å ikke gjøre noe som er ugyldig ifølge majoriteten av lærde.
Dette spørsmålet er besvart av Sh. Abu Salih Zeshan.
