Spørsmål:
En mann var på reise og fastet i ramadan, og han hadde til hensikt å bryte fasten, men så fant han ingenting å bryte fasten med, så ombestemte han seg og fullførte fasten til maghrib. Er hans faste gyldig?
Svar:
Lovpriset være Allah.
Dersom en person har til hensikt å bryte fasten når han faster, hvis han er sikker på det og ikke nølende, så finner han ikke noe å bryte fasten med og ombestemmer seg, så har han brutt sin faste og han må ta igjen den dagen. Dette er meningen til malikiene og hambaliene, men ikke hanafiene og shafi’iene. [Se: Bada’i as-Sana’i (2/92); Hashiyat ad-Dasooqi (1/528); al-Majmoo (6/313); Kashshaf al-Qina (2/316)]
Meningen om at han ugyldiggjør sin faste er den sterkeste meningen, som vi skal se nedenfor. Så hvis han har til hensikt å bryte sin faste og er sikker og ikke nølende, men finner ikke noe å bryte fasten med, så han ombestemmer seg, har han fortsatt brutt sin faste, og han må ta igjen den dagen.
Men hvis han er nølende med å bryte fasten, eller han gjør det betinget av noe, slik som hvis han finner mat eller drikke vil han bryte fasten, så finner han ikke noe, i det tilfellet er hans faste fortsatt gyldig.
Shaykh Ibn Uthaymin (måtte Allah ha barmhjertighet med ham) ble spurt: «En mann var på reise og fastet i ramadan, og han hadde til hensikt å bryte fasten, men så fant han ingenting å bryte fasten sin med, så han ombestemte seg og fullførte fasten til maghrib. Er hans faste gyldig?»
Han svarte: «Hans faste er ikke gyldig og han må ta den igjen, fordi når han hadde til hensikt å bryte fasten, brøt han sin faste. Men dersom han hadde sagt: ‘Hvis jeg finner vann så vil jeg drikke, ellers vil jeg fortsette å faste’, og han ikke fant noe vann, så er hans faste gyldig, fordi hans intensjon var ikke fastsatt, heller var det å bryte fasten betinget av å finne noe, men han fant ikke det, så hans første intensjon forble gjeldende.»
Så spurte noen: «Hvordan kan vi svare den som sier at ingen av de lærde sa at intensjonen om å bryte fasten er en av de tingene som bryter fasten?» Han svarte: «Vi sier til den som sier det: ‘Han er ikke kjent med de lærdes bøker – de lærdes bøker om fiqh og mukhtasarat.’ For eksempel, i Zad al-Mustaqni står det: ‘Den som har til hensikt å bryte fasten har brutt fasten.’ Og jeg advarer dere, mine brødre, mot de som ikke er kyndige i kunnskap; jeg advarer dere mot dem, hvis de sier at de ikke kjenner til noen som sa det, eller at ingen sa det. De forteller kanskje sannheten, fordi de ikke kjenner de lærdes bøker og de har ikke studert dem, og de vet ikke noe om dem. Dessuten, selv om vi antar at dette ikke er å finne i de lærdes bøker, sa ikke Profeten (fred være med ham): ‘Handlinger er kun etter intensjoner’? Ja, sannelig, han sa det, så dersom han sa ‘handlinger er kun etter intensjoner’, og denne mannen hadde til hensikt å bryte sin faste, har han brutt sin faste? Ja, han har brutt sin faste.»
[Sitat slutt fra Liqa’at al-Bab il-Maftooh (29/20)]
Og Allah vet best.
Dette er en oversettelse av IslamQA.com sin fatwa: إذا نوى الفطر ثم عدل عن نيته (oppsøkt 27.05.15).
